I fjor sommer var det en durkdreven revisor og regnskapsfører som mistet bevillingen. Han var både statsautorisert revisor og statsautorisert regnskapsfører, og begge bevillingene røk da han fikk Finanstilsynet på nakken. Han hang etter med innbetaling av skatter og avgifter samtidig som han i løpet av de siste 13 årene hadde sendt inn årsregnskapet for sent 8 ganger. I tillegg avdekket Finanstilsynet svakheter i revisjonsutførelsen og mangler i hvitvaskingsrutinene.
Det hører absolutt til sjeldenhetene at en revisor mister bevillingen i Norge. Ifølge Revisorforeningene skjer det ikke hvert år, og foreningen er selv med på å holde sine egne medlemmer i ørene. Finanstilsynet er ansvarlig for tilsynet med revisorer og revisjonsselskaper i Norge, men tilsynet har utpekt Revisorforeningen til å gjennomføre periodisk kontroll av revisorer som ikke reviderer foretak av allmenn interesse.
For Revisorforeningen og den norske revisorstanden handler dette i stor grad om tillit. Hovedmålet med revisjon er å bidra til tillit og skape trygghet og sørge for at bedrifter, investorer og allmennheten kan ha tillit til informasjonen som gis. Når en revisor signerer en beretning, et regnskap eller en bærekraftrapport,i skal man kunne stole på at helheten stemmer.
Og det er ingen tvil om at revisorene lykkes med sitt “samfunnsoppdrag”.
Revisorforeningens siste omdømmeundersøkelse viser at tilliten til revisorer er skyhøy i Norge, og da særlig i næringslivet og blant politikerne. Den gang hadde 100 prosent av politikerne og 99 prosent av bedriftene høy eller veldig høy tillit til den norske revisorstanden. Blant resten av befolkningen var det imidlertid fortsatt litt å gå på. Her havnet revisorene omtrent midt på treet og bak både regnskapsførere og advokater.