<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Syntetiske aksjer i incentivordninger

Skattedirektoratet har nå avklart den skattemessige behandlingen av syntetiske aksjer. Vi håper at politikerne forstår behovet i næringslivet for gunstig beskatning av incentivordninger og ikke strammer skatteskruen ytterligere, skriver Advokat Hans Kristian Nygaard i Aabø-Evensen.

    Publisert 23. jan. 2024 kl. 12.04
    Oppdatert 23. jan. 2024 klokken 15.40
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 612 ord
    Nye toner: Nå har skattemyndighetene, her representert ved skattedirektør Nina Schanke Funnemark, akseptert en incentivordning basert på syntetiske aksjer, som både er enkle å etablere og som samtidig gir en lav skatt på 22 prosent. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

    Gjestekommentar: Hans Kristian Nygaard, advokat i Aabø-Evensen

    Fra et politisk ståsted er det vanskelig å få gjennomslag for lav beskatning av incentivordninger i arbeidsforhold. Dette er fordi at det som reelt sett kan anses som vederlag for arbeidsinnsats, skal lønnsbeskattes med en skattesats på inntil 47,4 prosent. På tross av dette utgangspunktet har Skattedirektoratet, i en nylig publisert uttalelse, lagt til grunn at en utbetaling til en ansatt under en incentivordning i arbeidsforhold kun skattlegges med 22 prosent. Tro det eller ei. Det viktigste med ordningen beskrevet nedenfor er imidlertid at de ansatte får ta del i bedriftens verdiutvikling, uten at det skjer en utvanning av eierne og uten at en må etablere og forvalte en komplisert aksjekjøpsordning. 

    En skog av skatteregler

    Det er mange måter å etablere incentivordninger i arbeidsforhold på. Opsjonsordninger i arbeidsforhold i selskap i oppstarts- og vekstfasen er skattemessig gunstige, og det samme kan en si om incentivordninger bygget på den såkalte Kruse Smith-modellen, mens utbetalinger under rene bonusordninger blir skattlagt som lønn med inntil 47,4 prosent. Det er altså en skog av skatteregler en arbeidsgiver må forholde seg til ved valg av incentivordning for de ansatte.

    Advokat Hans Kristian Nygaard Foto: Aabø-Evensen

    Men det er ikke bare skattleggingen som er viktig ved valg av en incentivordning. Ofte vil arbeidsgiver velge modeller fordi de er lette å etablere, lette å forstå og lette å bruke til å beregne hva som skal utbetales under ordningen. En bonusordning som er beskrevet som et punkt i en ansettelsesavtale, er enklere enn å etablere og forvalte en aksjekjøpsmodell.

    Syntetiske aksjer

    Nå har skattemyndighetene akseptert en incentivordning basert på syntetiske aksjer, som både er enkle å etablere og som samtidig gir en lav skatt på 22 prosent.

    Syntetiske aksjer er en avtale mellom to parter som speiler de økonomiske egenskapene til faktiske aksjer. I utlandet blir syntetiske aksjer ofte benyttet i incentivordninger for nøkkelansatte. Men syntetiske aksjer har i mindre grad blitt brukt av norske arbeidsgivere på grunn av en uavklart skattemessig klassifisering. Som følge av avklaringen fra Skattedirektoratet bør en imidlertid nå vurdere en slik enklere og skattegunstig incentivordning:

    Det kan inngås en avtale mellom arbeidsgiver og den ansatte, hvor den ansatte kjøper syntetiske aksjer. De syntetiske aksjene er da en rettighet som speiler verdiutviklingen av de faktisk utstedte aksjene i arbeidsgiverselskapet. I den grad det deles ut utbytte økes verdien av de syntetiske aksjene med samme beløp, da innehaverne av syntetiske aksjer ikke mottar utbytte.

    Kjøpet av de syntetiske aksjene kan i betydelig grad delfinansieres med et billig lån fra arbeidsgiver hvor rentesatsen settes til normrenten for lån i arbeidsforhold.

    Når den ansatte selger de syntetiske aksjene, blir gevinsten skattlagt som kapitalinntekt uten den vanlige oppjusteringen med 1,72, men det gis ikke skjermingsfradrag som for ordinære aksjer. Hvis det oppstår tap, vil dette tapet være fradragsberettiget hos den ansatte, og selv om den ettergitte delen av lånet blir lønnsbeskattet, vil den ansatte ikke nødvendigvis komme så ugunstig ut skattemessig i en tapssituasjon.

    Hvis den ansatte istedenfor velger å kjøpe de syntetiske aksjene gjennom et privat holdingselskap, vil dette være mindre skattemessig gunstig enn direkte eide syntetiske aksjer.

    Praktiske konsekvenser

    Hvilken praktisk konsekvens har så denne uttalelsen fra Skattedirektoratet?

    Den viktigste praktiske konsekvensen ved bruk av syntetiske aksjer er at incentivordningen er enkel å etablere. Dette er fordi det ikke er nødvendig å utstede aksjer under en slik ordning, og det skjer dermed heller ingen utvanning av eierandelene til dagens eiere. De syntetiske aksjene skal hverken registreres i Foretaksregisteret eller i det offentlige aksjonærregisteret.

    Det er flott at Skattedirektoratet har avklart den skattemessige behandlingen av syntetiske aksjer. Vi håper at politikerne forstår behovet i næringslivet for gunstig beskatning av incentivordninger som kan gi økt innovasjon og kreativitet i norske virksomheter og ikke strammer skatteskruen ytterligere.