<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Store endringer i styrerommet fra 2024

Regjeringen har vedtatt en ny praksis som krever kjønnsbalanse i styrer. Dette er en del av en global trend mot økt likestilling og inkludering, skriver partner Vidar Andersen i Aider.

    Publisert 23. jan. 2024 kl. 11.57
    Oppdatert 24. jan. 2024 klokken 13.53
    Lesetid: 4 minutter
    Artikkellengde er 846 ord
    Stor rekrutteringsbehov: Beregninger fra regjeringen viser at det vil bli behov for å rekruttere nesten 13.000 nye styrerepresentanter frem mot 2028. Foto: Dreamstime

    Gjestekommentar: Vidar Andersen, partner i Aider

    Norge er første land i verden som innfører dette for næringslivet. Forslaget er utarbeidet i nært samarbeid med NHO og LO, og er en historisk enighet i trepartssamarbeidet.

    “Likestilling og mangfold i næringslivet kan skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljø, smartere beslutninger og økt verdiskaping. Skal vi lykkes med omstillingen, må vi slippe alle gode krefter til. Mange jobber aktivt for å få bedre kjønnsbalansen i styrerommene, men utviklingen går dessverre altfor sakte,” sier næringsminister Jan Christian Vestre (kilde regjeringen.no)

    Vidar Andersen i Aider Foto: Aider

    I aksjeselskaper er bare 20 prosent av styrerepresentantene kvinner. For 20 år siden var tallet 15 prosent. For å sette dette i perspektiv så har vi cirka 400.000 aksjeselskaper i Norge. Dette ønsker regjeringen å gjøre noe med, og legger derfor frem krav til kjønnssammensetningen i norske styrer.

    Innfasingen starter i år

    Reglene innføres allerede i år og vil omfatte om lag 8.000 selskaper, noe som garantert vil medføre utfordringer for flere tusen selskaper, da de sikkert ikke har kvinnelige styrekandidater lett tilgjengelig på blokka.

    Det vil være en trinnvis innføring over 5 trinn. I første omgang gjelder det “større selskaper i SMB- segmentet” – selskaper med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter har frist til 31.12.2024. Dette vil gjelde om lag 20.000 selskaper. Deretter vil reglene utvides årlig frem til 2028. I 2028 vil reglene inkludere selskaper med flere enn 30 ansatte og med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter. Selskaper som ikke blir rammet i løpet av 2024, bør uansett starte jobben med å finne gode kvinnelige styrekandidater.

    Hva som blir den langsiktige effekten for det enkelte foretaket er spennende å se, men avhenger av hvordan styrene settes sammen og ledes. I Aider mener vi det er viktig å ha fokus på:

    • Styrearbeid handler om verdiskapning.
    • Styrets kultur, ledelse, arbeidsform og sammensetning gir til strategier, prioriteringer og konkrete handlinger som skaper verdi.

    13.000 nye styrerepresentanter

    Beregninger fra regjeringen viser at det vil bli behov for å rekruttere nesten 13.000 nye styrerepresentanter frem mot 2028. Når første trinn innføres i år, blir det behov for om lag 6.600 nye styrerepresentanter, de fleste av disse kvinner.

    Hva som er viktig å sette søkelys på i en slik prosess er at styret årlig bør evaluere eget arbeid, samt stoppe opp og ha søkelys på utført arbeid. Noen styrer har dette som egen pålagt oppgave på styrets årsplan, men andre ikke. Det er krevende og utfordrende tider for mange virksomheter i dag, derfor er det avgjørende at styret har rett kultur, fokus, planer og prioriterer verdiskapende aktiviteter.

    En viktig nøkkel til suksess er dedikasjon til en sunn og effektiv styrekultur. God styrekultur er ikke bare ord; det er handling. Det handler om å dyrke tillit, åpenhet og ansvarlighet i alle aspekter av virksomheten. Det er grunnlaget for alle beslutninger og styrets evne til å navigere gjennom usikre farvann.

    Aider bistår mange kunder årlig med styreevaluering, hvor man får en ekstern vurdering av virksomhetens styrekultur og ytelse. Vår erfaring hjelper selskaper, eiere, styrer og daglig leder med å identifisere styrker og svakheter, samt gi konkrete anbefalinger for forbedring.

    Vil bli debatt

    Fordelene og ulemper ved krav om kjønnsbalanse kan og vil skape debatter fremover. Det er flere årsaker til det, og jeg tror at de viktigste er:

    • Mangfold og perspektiver: Et av de mest fremtredende argumentene for kjønnsbalanse i styrerommet er at det gir mer mangfoldige perspektiver. Kvinner bringer med seg erfaringer, ideer og innsikt som kan være forskjellige fra menns. Dette kan føre til mer kreative løsninger og bedre beslutninger.
    • Bedre representasjon: Kjønnsbalanse i styrerommet reflekterer bedre befolkningen som helhet. Det gir kvinner en mer likeverdig stemme med hensyn til beslutningstaking i næringslivet, noe som kan bidra til å motvirke skjevhet i beslutningsprosesser.
    • Styrket omdømme: Selskaper som tar aktivt grep for å oppnå kjønnsbalanse i styrerommet, kan oppleve et styrket omdømme. De blir sett på som samfunnsbevisste og progressive, noe som kan tiltrekke seg både kunder og talenter.
    • Compliance med internasjonale standarder: Mange internasjonale organisasjoner og investorer legger vekt på kjønnsbalanse som en viktig indikator på god selskapsstyring. Å oppfylle slike standarder kan være avgjørende for å tiltrekke seg investeringer og samarbeide med globale partnere.
    • Kvalifikasjonsdilemma: Noen hevder at krav om kjønnsbalanse kan føre til at kompetanse og erfaring blir underprioritert. Det kan være utfordrende å finne kvalifiserte kvinner som er villige til å tjene i styrer hvis de ikke allerede er der.
    • Potensiell tokenisme: Å ansette kvinner bare for å oppfylle kvoter kan føre til en følelse av tokenisme, der kvinner ikke føler seg verdsatt for sin kompetanse, men heller som representanter for sitt kjønn.
    • Manglende valgfrihet: Noen ser på kravet om kjønnsbalanse som inngrep i bedriftens valgfrihet til å velge styremedlemmer basert på kompetanse og egnethet. Noen vil også kunne hevde at hvis bedre kvinnerepresentasjon hadde ført til bedre verdiskapning, ville eiere ha sørget for dette uten pålegg fra myndighetene. Tanken om at politikerne vet bedre hva som er en god styresammensetning enn eierne kan føre til motstand fra selskapene selv.
    • Manglende fokus på andre mangfoldsperspektiver: Fokus på kjønnsbalanse kan overskygge andre former for mangfold, som kompetanse, bakgrunn, etnisitet og alder. Dette kan begrense den totale mangfoldigheten i styrerommene.