Det nærmer seg tiden der nyutdannede skal søke sin første jobb. De store revisjons- og konsulenthusene skal snart hente inn hundrevis av nye medarbeidere – mange innenfor bærekraft.

Samtidig dukker det fra tid til annen opp diskusjoner om bærekraft er for «feminint» for unge menn. Er det hold i påstanden? På ingen måte, mener fire bærekraftsengasjerte konsulenter hos kompetansehuset EY.

Vetle Måsvær Halle, Simen Bro Windheim, Vetle Henriksveen og Olav Skogen har alle jobbet med bærekraft i EYs Climate Change and Sustainability Services-avdeling (CCaSS) siden august 2023.

Førstevalget

– Bærekraft hos EY var førstevalget mitt. Jeg har vært veldig engasjert i etikk, menneskerettigheter og bærekraft hele studietiden, sier Måsvær Halle, som har en bachelorgrad i filosofi fra Trinity University i USA og en mastergrad i menneskerettigheter fra juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo på CVen.

Bro Windheim, med en MSc i klimaendringer fra King’s College i London og bachelorgrad i internasjonale relasjoner, forteller at klimaengasjementet hele tiden duret i bakgrunnen:

– Gjennom studiene ble det for meg raskt tydelig at klimaendringene vil forsterke mange av utfordringene i samfunnet. Dermed var dette en naturlig karrierevei.

Vetle Henriksveen er økonomen blant disse fire «gutta i bærekraft».

– Underveis i økonomistudiene innså jeg raskt at bærekraft engasjerte meg mest. Jeg har også bakgrunn fra et familieselskap i bygg- og anleggsbransjen. Her er det strenge sertifiseringskrav, og bransjen var også tidlig ute med miljøkrav. Det sitter litt i ryggmargen på meg, sier han.

Olav Skogen har en MSc i ledelse og en bachelorgrad i internasjonale studier fra Universitetet i Oslo:

– Helt siden barneskolen har jeg hatt et sterkt engasjement for dette. Bildet av den unge isbjørnen som klamrer seg fast på et isflak, gjorde et sterkt inntrykk på meg, sier Skogen.

Felles verdigrunnlag

Måsvær Halle, Bro Windheim, Henriksveen og Skogen deler troen på en mer bærekraftig fremtid og sier at jobben og engasjementet har knyttet dem sterkt sammen.

– At vi deler et felles verdigrunnlag, gjør at vi raskt har knyttet sterke bånd. Ingen av oss kjente hverandre før vi begynte i EY. Nå er vi mye sammen både på jobb og fritid, og er rett og slett blitt kompiser. EY er et godt sted å starte når man skal investere i egen fremtid, og noe vi vil anbefale alle å søke seg til, sier de fire.

Bred agenda: – Bærekraft har en bred agenda, og vi er derfor avhengige av bred kompetanse, sier Vetle Måsvær Halle. Foto: Eivind Yggeseth

Måsvær Halle påpeker at bærekraft er et enormt kompetanseområde:

– Bærekraft har en bred agenda, og vi er derfor avhengige av bred kompetanse. Vi må håndtere et bredt spekter av problemstillinger innenfor forskjellige forretningsmodeller og markeder. Vi må forstå hele verdikjeden – og skal vi få til det, trenger vi alt fra økonomer, samfunnsvitere, ingeniører, jurister og biologer i teamene våre.

Henriksveen understreker at bærekraft ikke lenger er noe det jobbes med på siden i selskapene.

– Å integrere bærekraft i forretningsstrategien og risikohåndteringen har blitt sentralt for mange selskaper. Dette krever en helhetlig tilnærming der vi forstår hvordan selskapene påvirker og påvirkes av omverdenen, både finansielt og ikke-finansielt.

– Vi jobber på tvers av ulike fagområder og funksjoner, og trenger derfor kompetanse som er relevant for hele selskapet, og ikke bare én del av det, legger Windheim til.

Utelukkende kompetansebasert

I EYs CCaSS-avdeling er jentene i marginalt flertall, men ser man på hele EY under ett, er det kjønnsbalanse.

– Vi har registrert at det pågår en debatt om enkelte menns manglende interesse for bærekraft. Det kjenner vi oss lite igjen i. Tematikken og utfordringene bærekraft tar tak i, er relevante uavhengig av kjønn. Vårt arbeid er utelukkende kompetansebasert og krever de beste og mest motiverte hodene innen feltet, sier Måsvær Halle.

Bærekraftsteamene i EY jobber stort sett på større prosjekter med store og ofte børsnoterte selskaper. På spørsmål om hva en vanlig arbeidsdag består av, svarer Skogen:

– Vi bruker mye tid på å hjelpe selskaper å samle inn, tolke og vurdere informasjon. Spesielt informasjon relatert til menneskerettighetsforhold kan være utfordrende å vurdere, da det ofte er informasjon det er vanskelig å kvantifisere.

I EYs arbeid jobbes det på tvers av kompetansehuset for å løse forskjellige problemstillinger. Eksempelvis kobles revisorene ofte på for å kontrollere at rapporterte klimagassutslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester stemmer overens med informasjonen i de finansielle regnskapene.

Henriksveen mener at de mest interessante prosjektene er de som ikke har åpenbare løsninger.

– Vi må skape løsninger som er tilpasset de enkelte selskapene. Mange møter komplekse regelverk. Vår oppgave er å bistå med å sette det i en forståelig kontekst. For eksempel er omstillingsplaner nybrottsarbeid for mange.

Letter på rapporteringskravene

EUs reguleringsbølge er utvilsomt relevant for arbeidet til bærekraftsteamene i EY, men gutta er glade for at selv om EU nå letter på rapporteringskravene, vil ikke det direkte påvirke EYs satsing på bærekraft – som er langt mer enn rapportering.

– Virkeligheten har ikke forandret seg. Risikoene og mulighetene er fortsatt til stede. Bærekraft er en viktig markedssatsing i EY, og det ligger dermed ikke an til at det blir noen særlige endringer i vår jobbhverdag, sier Skogen.

Mijøengasjert: Vetle Måsvær, Halle Simen Bro Windheim, Vetle Henriksen og Olav Skogen har alle hatt et sterkt miljøengasjement helt siden barneskolen. Foto: Eivind Yggeseth

«

Videre påpeker gjengen at det ikke er lenge igjen til 2030:

– Forhåpentligvis unngår vi med vedtatt politikk og innmeldte klimamål de mest alvorlige konsekvensene. Det er derfor motiverende å kunne jobbe ut mot næringslivet, som er en essensiell del av dette.

Gutta viser til advarslene fra et enstemmig forskermiljø, og trekker frem naturkatastrofer de siste årene – som flommen i Valencia der 232 mennesker mistet livet, skogbrannene i Los Angeles med anslåtte skader for opptil 1.700 milliarder kroner, og ekstremværet “Hans” i Norge.

– Det er liten tvil om at aktualiteten er der fortsatt, og det er mange selskaper som har bærekraft høyt oppe på prioriteringslisten, forteller de.

– Bærekraft har i økende grad påvirkning på det finansielle. Tiltak som monner kan virke krevende på kort sikt, men for mange selskaper er det ofte mer kostbart hvis de tilpasser seg for sent. Det finnes mange vinn-vinn-tiltak som både er kostnadsbesparende på kort sikt og øker selskapenes konkurransekraft på lang sikt. For eksempel kan kortere verdikjeder medføre utslippskutt og samtidig være lønnsomt i en tid der tollbarrierer øker, påpeker Bro Windheim.