Bærekraftstoget er derfor erstattet med buss for tog. Eller rettere sagt: omnibus for tog.

Reglene fra EU om bærekraftsrapportering foreslås nå vesentlig nedskalert.

EU har implementert et svært omfattende og ambisiøst regulatorisk rammeverk gjennom det såkalte initiativet European Green Deal. Dette skulle bidra til at EU tok tak i klimautfordringen og transformerte Europa til en moderne, ressurseffektiv og konkurransedyktig økonomi. Alt så fint ut i teorien. Men så begynte det å danne seg en gryende tvil om det rett og slett ble for mye regulering av europeiske virksomheter – spesielt sammenlignet med konkurrerende økonomier andre steder i verden. Var vi rett og slett i ferd med å regulere oss til en vesentlig konkurranseulempe? Draghi-rapporten og de mange geopolitiske omveltningene i det siste har gitt ytterligere næring til denne bekymringen.

Competitive Compass

Responsen fra EU ble det såkalte Competitive Compass, som ble publisert 26. januar 2025, der «forenkling» er det sentrale nøkkelordet. Første forenklingspakke ut – den såkalte omnibusen – ble publisert 26. februar 2025. Forslaget innebærer betydelige forenklinger av direktivet for bærekraftsrapportering (CSRD), aktsomhetsvurderinger (CSDDD) og EUs taksonomiforordning. Endringene er vesentlige og oppsummeres i tabellen over. Hvis det blir vedtatt, får det store konsekvenser:

• Om lag 80 prosent av virksomhetene tas ut av CSRDs virkeområde, og kun de største virksomhetene vil fortsatt være rapporteringspliktige.
• Bølge 2- og 3-virksomheter får to års ekstra tid til å tilpasse seg, noe som betyr at de første CSRD-rapportene for mange vil kunne bli utsatt til 2027 eller senere.
• Selskaper som ikke lenger blir pålagt CSRD-rapportering, oppfordres til frivillig rapportering etter egen standard.
• Taksonomikravene forenkles for virksomheter med omsetning under 450 millioner pund, noe som vil redusere byrden for svært mange mellomstore virksomheter.
• Rapporteringskrav for verdikjeden begrenses, slik at virksomheter ikke kan be om mer ESG-data enn det som spesifiseres i frivillige standarder. Dette forhindrer at større selskaper indirekte pålegger mindre aktører omfattende rapporteringskrav.

Pause eller play?

Det er fortsatt usikkerhet rundt om dette blir gjeldende rett. Forslaget fra EU-kommisjonen må behandles og forhandles i Rådet for Den europeiske union og Europaparlamentet. Under denne prosessen kan både Rådet og Parlamentet foreslå endringer før det oppnås enighet om den endelige lovteksten. Kommisjonen har bedt om «fast-track»-behandling, men det kan likevel ta tid før dette er endelig behandlet. Som om ikke det var nok, må jo endringene også implementeres i norsk lov. På konkret forespørsel har finansministeren uttalt at han forventer at norske foretak får samme lettelser og utsettelser som foretak i EU. Selv om det ikke er sannsynlig, er det fortsatt en teoretisk risiko for at det enten blir forsinkelser i EU, eller at man rett og slett ikke rekker implementering i norsk lov. Man bør derfor ha en plan B klar.

Så hvordan skal man som selskap forholde seg til alt dette? Uansett regulatorisk regime vil kunder, leverandører, ansatte og investorer fortsatt ha et informasjonsbehov som delvis vil samsvare med dagens krav til bærekraftsrapportering.

Banker har satt klimamål der netto nullutslipp fra utlånsporteføljen på sikt er ambisjonen. Det vil være behov for informasjon i form av både klimaregnskap og klimamål fra kunder man leverer til, og den dagen man har behov for kapital. Er man leverandør til miljøbevisste kunder og selskaper som rapporterer etter CSRD, kan man være helt sikker på at de vil kreve bærekraftsrapportering i en eller annen form. Har man ikke det på plass, står man ikke på listen over aktuelle leverandører. Og ansatte – og fremtidige arbeidssøkere – vil selvsagt ønske informasjon om hvorvidt (fremtidig) arbeidsgiver driver en bærekraftig virksomhet.

Fortsatt klimakrise

Den frivillige bærekraftsstandarden for små og mellomstore foretak (VSME) gis økt betydning i EU-kommisjonens forenklingspakke. Store foretak i verdikjeden vil kun kunne be om informasjonen som er angitt i VSME. Denne standarden er derfor et godt utgangspunkt for dem som nå slipper rapportering.

Så må man heller ikke glemme formålet med hele regelverket. Klimakrisen er ikke avblåst. Omstillingen til en grønn økonomi er fortsatt like aktuell – uavhengig av de formelle rapporteringskravene. Og det vil fortsatt være stort behov for transparens med omverdenen om hvordan forretningene drives. Vårt klare råd er derfor å ikke trykke på pauseknappen, men fortsette arbeidet – dog kanskje i en noe nedskalert versjon og med (noe) lavere puls.

Bjarte M. Jonassen

Karin A. Tjønn

Partnere, Deloitte