IFRS 18, som trer i kraft 1. januar 2027, er den nye standarden som blant annet regulerer resultatoppstillingen og ledelsens bruk av resultatbaserte nøkkeltall. Standarden er IASBs tilsvar til investorers ønske om mer sammenlignbar resultatinformasjon mellom selskaper.
IFRS 18 får effekter for alle børsnoterte selskaper.
– Vi har ikke sett noe som har hatt så stor påvirkning på den finansielle rapporteringen på mange år, sier Kvifte, som er leder av EYs nordiske IFRS-gruppe og en av partnerne i Global IFRS Services for EY i London.
Primæroppstillingsprosjektet til IASB har som formål å bedre kommunikasjonen i regnskapsrapporteringen og å øke sammenlignbarheten mellom selskaper. Endringen får imidlertid ikke betydning for målingen av resultatene, kun hvordan disse presenteres. Det vil si at resultat etter skatt blir uendret, mens linjene som presenteres og de ulike delsummene innad i resultatoppstillingen kan bli betydelig endret.
– IFRS 18 Presentation and Disclosure in Financial Statements ble publisert av IASB 9. april i fjor, og selv om flere elementer er videreført fra gjeldende standard på området, introduserer IFRS 18 flere nye krav knyttet til presentasjon og opplysninger i regnskapet, sier Lars Mørch Hunskaar, som er direktør og leder for rådgivningstjenestene innen finansiell rapportering og IFRS i EY.
Endringene som følge av IFRS 18 kan kort oppsummeres i tre kategorier: endret resultatoppstilling, introduksjon av ledelsesdefinerte resultatmål og ny veiledning om aggregering og disaggregering av informasjon. Det er de to første endringene som vil ha mest åpenbare effekter.
Endret resultatoppstilling
IFRS 18 introduserer nye og mer detaljerte regler for hvordan selskapene skal presentere resultatoppstillingen.
– Formålet er å introdusere et mer standardisert resultatformat, slik at brukerne kan sammenlikne “epler og epler”, sier Hunskaar.
IFRS 18 stiller blant annet krav om at definerte delresultater presenteres, og at resultatoppstillingen deles inn i fem kategorier: drift, investering, finansiering, avviklet virksomhet og skatt. De tre første representerer nye kategorier sammenlignet med dagens regelverk.
To nye og pliktige delsummertall introduseres også, nemlig driftsresultat og driftsresultat før finansiering og skatt.
– Driftsresultat er også etter dagens praksis mye brukt, men uten at det er regulert eller definert i IFRS. Derfor er det i mange tilfeller vanskelig å sammenligne ulike selskapers driftsresultater – i så måte vil den nye standarden ha en åpenbar effekt på brukernes mulighet til å gjøre gode resultatanalyser, sier Kvifte.
Et godt eksempel på at innholdet i driftsresultatet endres, er at resultatandeler fra felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper, samt inntekter fra investeringseiendommer i mange selskaper, skal presenteres som del av selskapenes resultat fra investeringer – og ikke i driftsresultatet, slik mange selskaper gjør etter dagens praksis. Et annet eksempel gjelder valutaeffekter, som i dag oftest presenteres som en del av finans, men fremover skal fordeles mellom alle de fem nevnte kategoriene. Dette gjør at standarden kan ha ekstra stor effekt på selskaper med virksomhet i mange land og et stort omfang av transaksjoner i ulike valutaer.
– Som følge av at enkelte poster i resultatoppstillingen flyttes og nye summelinjer introduseres, vil nøkkeltall som investorer og analytikere er opptatt av – som for eksempel driftsresultat, EBIT og EBITDA – kunne påvirkes. Det er derfor viktig at investorer og analytikere setter seg inn i effektene av denne standarden, sier Hunskaar.
Endringer i delsummene i resultatregnskapet kan også ha betydning for beregning av covenants, bonusavtaler og avtaler om betinget oppgjør ved virksomhetskjøp – såkalte “earn-out”-avtaler. – Det er derfor viktig at implementeringen av IFRS 18 også forankres utenfor regnskapsavdelingen, som for eksempel hos ledelsen, styret, legal, IR og treasury, fortsetter Kvifte.
Ledelsesdefinerte resultatmål
Mange selskaper bruker i dag alternative resultatmål (APM-er) i sin rapportering og kommunikasjon av finansielle data. ESMA og Finanstilsynet har publisert retningslinjer for hvordan slike måltall skal presenteres når de brukes i kommunikasjonen utenfor finansregnskapet. Gjeldende IFRS har ingen eksplisitt regulering av presentasjon og opplysninger om APM-er i finansregnskapet.
– Mange brukere har etterspurt opplysninger om slike måltall også i regnskapet, for å bidra til økt relevans og sammenliknbarhet – men også for å øke åpenheten rundt slike måltall, sier Hunskaar.
Med IFRS 18 innføres begrepet ledelsesdefinerte resultatmål, eller MPM-er. Med MPM menes resultattall (inntekter og kostnader) som ikke er definert eller spesifisert i IFRS, og som benyttes i kommunikasjon utenfor regnskapet for å kommunisere ledelsens syn på selskapets resultat til brukerne. IFRS 18 krever opplysninger om alle MPM-er som benyttes, i en egen note i regnskapet. Enkelte APM-er som i dag hyppig benyttes av selskaper – for eksempel ebitda og andre justerte resultater – er MPM-er og skal derfor opplyses om i regnskapet etter IFRS 18.
– Når MPM-er skal opplyses om i regnskapet, underlegges disse også revisjon – noe som brukerne av regnskapet har etterlyst, sier Kvifte.
Ikrafttredelse og implementering
Den nye standarden gjelder fra 1. januar 2027. Sammenlikningstallene skal omarbeides. Det betyr at selskapene må ha tilrettelagt for innhenting og bearbeiding av nødvendig informasjon fra og med 2026 – og for selskaper som gir ytterligere en sammenlikningsperiode, må dette være på plass allerede i 2025.
– Flere selskaper kan ha behov for å oppgradere sine interne informasjonssystemer for å identifisere og innhente informasjonen som kreves. – Gitt kravet til omarbeiding av sammenlikningstallene er det viktig at selskapene begynner tilpasningen til IFRS 18 tidlig. Vi forventer at de fleste foretak vil måtte gjøre tilpasninger i kontoplaner, prosesser for datafangst samt også i ESEF-taggingen, sier Lars Mørch Hunskaar.
