<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Den største trusselen mot Norge

Et forverret forhold mellom Norge og Russland innebærer at den store naboen i øst utgjør den største etterretningstrusselen mot Norge i 2023, skriver PST.

    Publisert 13. feb. 2023 kl. 11.20
    Oppdatert 13. feb. 2023 klokken 11.23
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 501 ord
    NORSK TRUSSEL: Russland og president Vladimir Putin. Foto: NTB

    Kina, Iran, Pakistan og flere andre autoritære stater driver aktiv etterretning i Norge. Etter invasjonen av Ukraina har imidlertid forholdet mellom Norge og Russland nådd et bunnivå, noe som fører til mindre samhandel og økt russisk behov for etterretning i Norge, skriver Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i sin årlige trusselvurdering.

    – Forholdet mellom Norge og Russland er blitt verre. Vi møtes på færre arenaer enn før, og russerne har mistet tilgang på kilder, sier PST-sjef Beate Gangås til NTB.

    På grunn av det dårlige forholdet har Russland mindre å tape dersom etterretningsvirksomheten deres i Norge blir avslørt. På grunn av krigen i Ukraina har Russland også et endret og økt behov for informasjon om militære kapasiteter i Norge og om Nato-utvidelsen i Norden når Sverige og Finland trer inn.

    – Ettersom Norge er medlem av Nato, er norsk og alliert aktivitet og tilstedeværelse i Norge vedvarende viktige etterretningsmål for Russland, skriver PST.

    Svalbard og nordområdene nevnes som spesielt strategisk viktige for Russland. Det samme gjelder mulige russiske forsøk på å omgå de økonomiske sanksjonene mot landet og faren for at Norge vil bli utnyttet i russiske forsøk på omgå dem for å få tak i teknologi til sivil og militær industri.

    Også når det gjelder digitale nettverksoperasjoner, er Russland, sammen med Kina, den som utgjør størst trussel mot Norge.

    Frykter koranbrenning

    Samtidig vurderer PST det som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge. Etter hendelser der koranen er blitt brent, har muslimer over hele Europa demonstrert den siste tiden.

    At PST bruker ordet «mulig», betyr at det er like sannsynlig som usannsynlig at noe inntreffer som varslet.

    Senest i forrige uke nektet Oslo-politiet en søknad fra Stopp islamiseringen av Norge (Sian), som hadde planer om å brenne en koran foran den tyrkiske ambassaden i Oslo. Begrunnelsen som ble gitt, var at det ville representerer en fare for sikkerheten, ikke at det var noe forbud mot å brenne koranen i Norge.

    PST skriver at de ser at flere opplever brenning eller skjending av koranen som krenkende.

    – I Norge forventer vi at slike hendelser vil forekomme også i 2023. Debatter og hendelser i Norge som oppfattes å hemme religiøs utøvelse, vil også kunne forsterke oppfatningen om at Vesten er i krig med islam. Når slike hendelser finner sted i Norge, øker sannsynligheten for radikalisering og i ytterste konsekvens terrorplanlegging mot Norge, skriver PST.

    Aktuelle mål

    I januar brant den dansk-svenske høyreekstremisten Rasmus Paludan en koran foran Tyrkias ambassade i Sverige, noe som satte sinnene i kok og førte til at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan uttalte at Sverige ikke kunne regne med noen støtte til sin Nato-søknad. I ettertid har svensk politi nektet ytterligere koranbrenninger foran den tyrkiske ambassaden i landet.

    I trusselvurderingen anslår PST at en eventuell terrorhandling i år vil bli utført av én person, som mest sannsynlig vil ha kontakt med andre ekstremister i forveien.

    – De mest aktuelle målene for ekstrem islamistisk terror vil imidlertid fortsatt være sivile folkemengder, institusjoner eller personer som oppfattes å fornærme religionen islam, samt uniformert politi – og forsvarspersonell i det offentlige rom, skriver PST.

    (©NTB)