Fredag er det ett år siden Russlands president Vladimir Putin gikk inn i Ukraina, og startet en krig som ikke ser ut til å ende med det første. Samtidig har frykten intensivert seg for russernes innflytelse på Vest-Balkan, melder CNBC.
Regionen som omfatter Albania, Bosnia-Herzegovina, Montenegro, Kosovo, Nord-Makedonia og Serbia er kjent som en arena for geostrategisk rivalisering mellom Russland, EU og USA, og løftet om EU-medlemskap har blitt sett på som Vestens mest effektive våpen for å stabilisere og integrere regionen.
– Mer utsatt enn Baltikum
Ledere i flere av landene har ifølge kanalen hilst den tilsynelatende nye tankegangen velkommen.
– Hvis Russland på en eller annen måte vil ta Vestens oppmerksomhet bort fra Ukraina, er det min vurdering at Vest-Balkan er mer utsatt enn Baltikum. Det bør vi ta hånd om, uttalte Nord-Makedonias president Stevo Pendarovski i et innlegg under World Economic Forum i sveitsiske Davos i januar.
– Vest-Balkan ser for meg ut som det svake punktet i den felleseuropeiske sikkerhetsstrukturen akkurat nå, selvfølgelig med unntak for Ukraina, la han til.
NATO, der Albania, Montenegro og Nord-Makedonia er blant de 30 medlemmene, har i løpet av de siste 12 månedene observert cyberangrep, desinformasjon, trusler og annen destabiliserende aktivitet i Vest-Balkan. I tillegg rår spenningen i både Kosovo og Bosnia-Herzegovina.
– Europa må gripe sjansen
Moskva, som lenge har pleid sine bånd med Serbia og andre allierte, nekter for at landet er ute etter å skape kaos i regionen. Senioranalytiker for Vest-Balkan hos tenketanken European Stability Initiative (ESI), Adnan Ćerimagić, deler ifølge CNBC den nord-makedonske presidentens sikkerhetsvurdering.
– Grunnen er at Vest-Balkan, som Russland, har politiske visjoner som ikke innretter seg etter dagens landegrenser. Ukraina-krigen er en klar mulighet for Europa til å sementere stabilitet på Vest-Balkan, sier ESI-analytikeren, som konkret mener EU bør tilby landene medlemskap før 2027 eller 2030 dersom de iverksetter nødvendige reformer.
– Hvis Europa virkelig vil få dette til, må de høyne sine tilbud til regionen, fortsetter han.
– Vil ikke bli en krigssone
Peter Stano, EUs fremste utenrikspolitiske talsperson, hevder overfor nyhetsbyrået at Vest-Balkan handler mer om stabilitet enn sikkerhet.
– Det er ingen krigssone, og det vil ikke bli det av to grunner. Noen av landene i regionen er allerede NATO-medlemmer, mens vi i andre har EU-oppdrag (militære og sivile) – og alle disse er i en tiltredelsesprosess, sier han.
NATO påpeker overfor CNBC at alliansen gjentok den strategiske betydningen av Vest-Balkan på toppmøtet i juni i fjor.
– Det er klart at Russlands Ukraina-invasjon påvirker stabiliteten hos våre sårbare partnere og øker risikoen for ondsinnet påvirkning. Vi vil fortsette å samarbeide om bevaring av stabilitet og støtte av reformer i regionen, fordi sikkerhet og stabilitet på Vest-Balkan er viktig for NATO og for fred og stabilitet i Europa, sier en talsperson for alliansen.
