Jeg har jobbet som skatteadvokat i 23 år, men har aldri opplevd lignende tilstander som det har vært det siste året.
Det begynte med den såkalte monsterskatten som ble lansert i mai 2022, med varslet ikrafttredelse fra og med 2023. Reglene skulle hindre privat bruk av bolig, hytter, fly og båter som eies av selskaper, og man foreslo så ekstremt høye skattesatser og så vide regler at eksperter mente det kunne være i strid med menneskerettighetene om de ble innført. Det kom mange kritiske innspill i høringsrunden og reglene – som ennå ikke er klare – skal visstnok komme til høsten med virkning fra 2024. Noen har begynt å lure på om reglene i det hele tatt blir innført.
Høsten 2022 ble det så foreslått en ny ekstrem skatt for havbruk og landbasert vindkraft som skulle gjelde fra og med 2023. Økt grunnrenteskatt for vannkraft skulle gjelde fra og med 1. januar 2022 og innføring av høyprisbidrag for vannkraft skulle gjelde fra og med 28. september 2022. Den nærmere utformingen av reglene skulle komme senere, og vind- og havbruksnæringen venter fortsatt på endelige regler.
For landbasert vindkraft tok man til slutt konsekvensen av den mangelfulle lovprosessen, og signaliserte i revidert budsjett at ikrafttredelsen blir utsatt til 2024. For vannkraft har det vært anført at økningen av skattesats tilbake i tid kan være grunnlovsstridig. Fra et skatterådgiverperspektiv er det merkelig at man ønsker å innføre så store skatteendringer for sentrale næringer uten en grundig forutgående prosess der man har høring, debatt og et bredt grunnlag i Stortinget. Det er også som hovedregel i strid med grunnloven å gi lover tilbakevirkende kraft. Når Stortinget må vedta endringer i skatteloven med virkningstidspunkt tilbake i tid, settes dette prinsippet i beste fall på prøve. I Norge er det videre tradisjon for brede forlik på skatteområdet for å sikre at reglene vil bestå, uavhengig av de sittende regjeringer. Det er viktig med forutberegnelighet for næringslivet og trygge rammebetingelser for langsiktige investeringer, men dette blir utfordret når man får sjokkartede skatteendringer over natten.
Øker utbytteskatten
I statsbudsjettet for 2023 innførte man økt utbytteskatt fra og med 6. oktober 2022. Dermed gjelder det én skattesats for utbytte vedtatt før denne datoen, og én høyere sats for utbytte som er vedtatt senere i samme inntektsår. Bakgrunnen var at man ville unngå tilpasning med et utbytterush før nyttår. Dette er også merkelig. Det har vært mange økninger i skattesatsen for utbytte de siste årene, men endringene har aldri fått virkning fra fremleggelsesdatoen. Hva var det som var så spesielt at dette var nødvendig i 2022? Exit-skatten er et annet eksempel. Man stengte muligheten for å selge aksjer skattefritt fem år etter utflytting fra og med at budsjettavtalen med SV ble offentlig, den 29. november 2022, og uttalte at man skulle komme tilbake med nærmere regler om exit-skatt. Fortsatt har det ikke kommet noen avklaringer, og mange flytter ut i frykt for mulige nye regler om gevinstskatt på aksjer ved utflytting.
Kontroversielle forslag
Videre har det vært mye debatt og spekulasjoner rundt utredningen fra Torvik-utvalget. Utvalget har kommet med mange kontroversielle forslag, som for eksempel vidtrekkende bolig- og hyttebeskatning, arveskatt, en felles sats for merverdiavgift og redusert beskatning for arbeid. Det har vært en omfattende høringsrunde, der departementet har mottatt 267 innspill. Det uttales nå fra politisk hold at utredningen er lagt i skuffen, samtidig som man i revidert budsjett sier at departementet skal arbeide videre med høringssvarene med sikte på fremleggelse i Stortinget neste vår. Med de erfaringene vi sitter igjen med etter det siste årets skatteendringer er det ikke godt å si hva som skjer.
Poenget er at de mange og plutselige endringene på skatte- og avgiftsområdet ikke er bra for Norge. Det er viktig med forutberegnelighet for næringslivet, og investeringsviljen er avhengig av stabile rammevilkår. For fremtiden er ønsket at man har gode prosesser når skatte- og avgiftsreglene endres, og at man søker brede forlik i Stortinget så reglene står seg over tid.
Advokat Ståle Wangen
PwC
