Når det lukter “bullshit” av bærekraft

Mens Norge rydder opp i etterdønningene av Hans, er det betryggende å vite at alle fasetter av vårt hverdagsliv etter sigende kan løses bærekraftig. Vi kan selvfølgelig fly mindre og shoppe mindre. Kultivere en egen grønnsakshage med kompost fra familiens trofaste geit og fungerende biodynamiske gressklipper. Dette kan fungere for ildsjelene, men for den jevne borger handler det indre klimaregnskapet mest om forbruksvalg. I en travel hverdag er folk generelt ikke rede til å skifte ut øyeblikkets komfort mot vage håp om tempererte somre i fremtiden. 

Løsningen er selvfølgelig å kjøpe produkter merket med grønn samvittighet. En enkelt vinflaske skal ha et såkalt klimafotavtrykk på ca. 4,5 kg CO₂. Det er uvisst hvilket avtrykk en biodymanisk vin etterlater seg, men den er sikkert nedbrytbar. Likeledes er det med brød, brus, klær osv. Alt har et miljøalibi. Spesielt tingene få kan leve uten.     

Toalettpapirprodusenten Lambi, for eksempel, markedsfører i dag sitt flaggskip med at det er laget av bærekraftig skogsbruk – hva nå det er. Bruker de håndsag isteden for motorsag? Det, sammen med at selskapet også benytter resirkulert papir, gjør “nummer to” med Lambi til en klimavennlig opplevelse. På den andre enden av skalaen finner du produsenter som Charmin, som angivelig marinerer sitt regnskogspapir i palmeolje, men det er til gjengjeld slitesterkt. Begge hevder derimot å være miljøvennlige. Hvordan kan du vite forskjell? 

Advarer mot “bullshit”

Forbrukerrådet gikk for en stund tilbake ut med en video hvor de anmodet publikum om å pusse opp “bullshit-radaren” sin. De viste til at seks av ti spurte irriterte seg over at produkter markedsfører seg som “grønne” uten noen videre forklaring, og de anmodet folket om å være skeptisk til begreper som “eco”, “green”, “bærekraft”, “etisk” og lignende grønne fraser. En skepsis de deler med miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender. 

– Jeg er generelt skeptisk til at noen sier at noe er bærekraftig per se, påpeker Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, og utdyper: 

– Jeg har aldri sett et tilfelle som kvalifiserer til å si at vi driver bærekraftig. Kun noen som driver mer skånsomt enn andre. All type produksjon kommer alltid med en kostnad.

– Er det mye vrøvl når selskaper markedsfører seg som “grønne”?  

– Vi forbrukere er avhengig av enkel og tilgjengelig informasjon. Det er fort gjort at vi ser et symbol som virker miljøvennlig, men realiteten er at det er lite som ligger til grunn for disse påstandene. Det er ingen tvil om at bruk av bærekraftbegrep og symboler er en strategi mange selskap har valgt, men som har liten verdi.  

– Hva kan en stole på? 

– Tredjepartssertifiserte ordninger, som Svanemerket, kan du stole på. Andre eksempler er EUs Eco-label og den internasjonale GOTS-sertifiseringen på økologisk bomull. Vi ønsker at selskapene skal ta i bruk disse ordningene fremfor å utvikle sine egne.

Etterlyser strengere standarder

Hva gjelder Lambi, kan de smykke seg med Svanemerket. Såkalt bærekraftig skogsbruk, som tilsynelatende gjelder alt skogbruk i Skandinavia og handler om ivaretakelse av skogens ressurser, kvalifiserer nemlig til tredjeparts godkjennelse. Charmin kan ikke det. Faktisk har sistnevnte avstedkommet en viss debatt etter at Oljefondet, som er aksjonær i produsenten av Charmin, Procter & Gamble, stilte seg tvilende til selskapets egentlige klimainnsats, til tross for at de opererer innenfor minstekravene. For Riise er en løsning på en slik problemstilling strengere standarder. 

– Informasjon må være mest mulig konkret og konsis, og den må være etterprøvbar. Et selskap kan ikke, ifølge EUs nye standard, markedsføre et produkt som bærekraftig og miljøvennlig bare fordi det følger vedtatte lover og regler eller bransjestandard. Produktet ditt må ha noe ekstra. Noe som er spesielt bra. 

Riise reagerer generelt på sekkebetegnelsen bærekraftig. Den favner for bredt. 

– Bærekraft er et bredt begrep som favner alt fra klimakutt til fattigdomsreduksjon. Selskaper bør heller gi konkret informasjon om at dette produktet har lavere klimafotavtrykk, eller inneholder en viss andel resirkulert materiale. Det er dessverre mye visvas i næringslivet og markedsføringen som brukes. EU jobber med et Green Claim Initiative hvor de vil ta i bruk bøter for spesielt villedende markedsføring. Det tror jeg er lurt, konkluderer Riise.