Hva betyr dette? Personlig hadde jeg satt pris på om de hadde sagt at det tidligst ble ikrafttredelse i 2024, men det sier de ikke. Så kan vi igjen få en slik «stopplovgivning» som regjeringen benyttet både på økt utbytteskatt og avviklingen av 5-års regelen ved utflytting fra Norge høsten 2022?
Tilpasningsangst
Jeg mener generelt at det er uheldig å legge frem et lovforslag, for så å la forslaget gjelde fra samme dag. Grunnen til at dette gjøres må være en form for angst/frykt fra lovgiver om at «alle» skal tilpasse seg de nye lovreglene før de blir vedtatt, og at dette er negativt. Mulig jeg er blåøyd, men jeg trodde litt av poenget med å leve i et velferdssamfunn var å kunne stå opp om morgenen og vite hvilke regler som gjelder for deg, ditt eget liv og din virksomhet, og ikke at myndighetene i lunsjen snur opp ned på hva man som borger trodde var rammene. Kan virkelig Finansdepartementet høsten 2022 ha ment at det var samfunnsskadelig at en aksjonær tok ut utbytte til 35,2 prosent skatt i stedet for 37,8 prosent når de fikk vite at utbytteskatten skulle opp 2,6 prosentpoeng? Jeg kan ikke tro at et faglig anerkjent miljø av lovgivere som vi har i Finansdepartementet tenker slik når de skal endre lover og regler i et samfunn som Norge.
Når det gjelder innføringen av monsterskatten, mener jeg at ikrafttredelse på samme dato som forslaget legges frem umulig kan være nødvendig. Hovedgrunnen til at jeg mener dette, er at vi allerede har regler i dag som er mer enn gode nok til å fange opp beskatning av både aksjonær og selskap i de tilfellene hvor aksjonæren faktisk har en fordel av den eiendelen som eies av selskapet. Det at skattemyndighetene synes det er vanskelig å bruke dagens regler er i seg en dårlig grunn til å innføre monsterskatt. Men når de først skal innføre denne skatten, kan i det minste lovgiver være så raus at eiere og virksomhet faktisk får tilpasset seg når man vet hvordan reglene blir, og altså før de nye reglene trår i kraft. Samtidig kan Finansdepartementet kreve at skatteetaten bruker dagens regler frem til ikrafttredelsesdatoen. Dagens regler er ikke vanskelige, men det å fastsette verdier (fordeler) er alltid forbundet med et skjønn, noe som selvfølgelig er mer tidkrevende enn rene sjablonregler.
Hva vil den omfatte?
De som har sine private hus, hytter, fly, helikopter og båter i aksjeselskap og kun leier ut til seg selv, vil åpenbart bli rammet. De trenger ikke vente å se de endelige reglene. De må dra nytte av et elendig marked for slike eiendeler, og selge ut til seg selv til dagens virkelige verdi.
Men hva så med eiendeler som først og fremst er anskaffet for virksomhetens del; altså flyet som flytter ledelsen raskt rundt til virksomhetens adresser, rorbua man leier ut så ofte man kan, men kanskje ikke lykkes med hele året, eller charterutleie av båter fra Oslo – hvor kanskje ikke engang båten er på vannet i vintermånedene? Altså alle de som følger dagens regler korrekt til punkt og prikke. Kan disse avvente fremleggelsen av det nye forslaget til monsterskatt, uten å trues av økonomisk ruin om de havner på feil side av monsterskattens øksenedslag?
Jeg håper og tror at de som har slike eiendeler som driftsmidler i sin virksomhet, men hvor eiendelen ikke brukes hver dag og hver time i virksomheten, kan vente på forslaget fra et ansvarsfullt Finansdepartement og gjøre den endelige vurderingen når alle kortene er vist frem, og gjøre eventuelle endringer i god tid før ikrafttredelsen. Men jeg gir ingen garantier.
Advokat Audun Frøland
Deloitte
