<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Hver skatteyter må betale 14.000 kroner ekstra i året

De neste 10 årene vil utgiftene til folketrygden øke raskere enn veksten i norsk økonomi.

    Publisert 29. nov. 2023 kl. 08.33
    Lesetid: 1 minutt
    Artikkellengde er 226 ord
    Foto: Magnus Rørvik Skjølberg

    En økt andel av verdiskapingen må brukes til å finansiere folketrygden det kommende tiåret, viser en ny rapport fra NAV og Helsedirektoratet.

    Som andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) for fastlands-Norge ventes folketrygdens utgifter nå å øke fra 15,8 prosent i 2022 til 17,4 prosent i 2032.

    – For å illustrere hva dette kan bety har vi regnet på hva det tilsvarer om hele økningen blir finansiert gjennom høyere skatt. Det vil kreve at hver skatteyter betaler 14.000 kroner ekstra i året i skatt, sier avdelingsdirektør i Nav, Ole Christian Lien, i en kommentar.

    Sykefravær og AAP

    I dag går 34,5 prosent av statsbudsjettet til folketrygden, og andelen falt fra 2012 til 2022. Årsaken til den nå forventede økningen skyldes blant annet at det ventes både høyere sykefravær og flere mottakere av arbeidsavklaringspenger.

    «Vekst i alderspensjonsutgiftene er hovedårsaken til veksten i folketrygdens utgifter og ventes å utgjøre 59 milliarder kroner fram mot 2032. Pensjonsreformen bidrar likevel til å dempe veksten, og vil isolert sett gi en innsparing på 31 milliarder kroner frem mot 2032», skriver Nav.

    Områdene der det ventes høyere vekst framover er særlig innen legemidler og andre helsetjenester (blant annet frikortordningen), sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler. Blant annet har ikke sykefraværet gått ned etter coronapandemien, og men i stedet fortsatt å øke.

    – Vi tror nå at sykefraværet og utgiftene til sykepenger vil stabilisere seg på et noe høyere nivå enn før pandemien, sier Lien.