Et stort problem i dagens skatteforvaltning er den lange køen en har av klagesaker som venter på å bli behandlet. Det er ikke uvanlig at det går tre-fire år før saken tas til behandling i Skatteklagenemnda. Dette gjelder også saker som ikke er så kompliserte. Og Skatteetaten kan ha holdt på med saken i en lang periode før den ender som klagesak.

Advokat Hans Olav Hemnes Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX

Tidligere har det vært fast praksis at tilleggsskatten ble redusert eller helt falt bort som en kompensasjon for lang saksbehandlingstid. Staten har plikt til å bøte på dette når avgjørelsen ikke er truffet innen rimelig tid. Dette følger av reglene i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og av en høyesterettsdom fra år 2000. Når satsen for tilleggsskatten blir satt ned, blir naturligvis reduksjonen størst for de som har de største kravene om tilleggsskatt hengende over seg. I likhet med Høyesterett vil vel mange si at dette er rimelig.

Finansdepartementet har imidlertid ment at forpliktelsene etter EMK ikke går så langt. Litt bortgjemt i en proposisjon som egentlig gjaldt Skattereglene for barnepensjon foreslo regjeringen derfor nye lovregler i november i fjor. Forslaget ble vedtatt av Stortinget tre uker etter, uten noen debatt. De nye reglene bestemmer at reduksjonen i tilleggsskatten maksimalt skal utgjøre 1,5 rettsgebyr – det vil si cirka 1.900 kroner pr. måned der EMK er brutt.

Mange av oss er vel ikke særlig imponert over denne måten å løse problemer på. Det svekker rettssikkerheten og tilliten til skattesystemet når en ikke tar tak i problemet og løser egne feil. Problemet er uakseptabelt lang saksbehandlingstid, ikke kompensasjonsreglene. Imens må den det gjelder vente, som oftest med trusselen om tilleggsskatt hengende over seg.

Søksmål er et alternativ

I overnevnte proposisjon deler departementet noe av bekymringen knyttet til den lange saksbehandlingstiden i Skatteklagenemnda. Departementet mener at de i de siste årene har gjennomført tiltak for å få redusert restansene, men at dette vil ta tid. Intern ressursfordeling hos skattemyndighetene ligger utenfor temaet i denne artikkelen. Men når vi vet at restansene fortsatt er store, er lang saksbehandlingstid noe man må være forberedt på dersom man sender inn en klage. Ofte opplever vi at uavklarte saker står i veien for videre fornuftige disposisjoner hos den det gjelder.

Her blir det et spørsmål om man har noen alternativer til klagebehandling i saker der man ikke kan vente i Skatteklagenemndas kø i årevis. Det er også spørsmål om det er noe å særlig å vinne på en klage. Inntrykket er at det kanskje er færre der nå enn tidligere, som evner å se saken fra noe annet enn Skatteetatens side.

Har Skatteetaten fattet et vedtak i en skattesak, trenger man som hovedregel ikke klage. Alternativet er å ta ut søksmål direkte for domstolene for å få prøvet vedtaket. Dette må man normalt gjøre innen seks måneder etter at det ble oversendt. For ordens skyld nevnes at da vi fikk Skatteforvaltningsloven i 2016, ble mulighetene får å gå til søksmål strammet inn noe. Skatteetaten kan bestemme at man først må klage, men dette gjelder neppe i ordinære skattesaker.

Vurderer man å gå til søksmål direkte, skal man være klar over at muligheten til å komme med ny informasjon etter at en har gått til søksmål er begrenset. I tillegg har domstolene begrenset kompetanse i saker som gjelder beløp som må fastsettes ved skjønn. Likevel er det mange saker der dette ikke er noe problem, men vil man gå til søksmål direkte må man ha gjort en grundig jobb, og føle seg sikker på at man har lagt frem all viktig informasjon før Skatteetaten fatter vedtaket. Selv har jeg i samråd med klienter benyttet muligheten til å gå til søksmål direkte i flere saker som har vært egnet, og har bare gode erfaringer.