<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Er det et hull i utbytteskatten?

Skattemyndighetene anser mer enn 100 år gamle regler om innbetalt kapital for å utgjøre et hull i utbytteskatten, som må tettes ved bruk av omgåelsesregelen, skriver partner Joachim M. Bjerke i BAHR.

    Publisert 9. feb. 2024 kl. 21.15
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 707 ord
    BEHOV FOR ENDRINGER: Torvik-utvalget, ledet av professor Ragnar Torvik,  påpekte behov for endringer i reglene om innbetalt kapital. Dels for at de skal bli mer anvendelige, og dels for å hindre uønskede tilpasninger. Foto: Are Haram
    Joachim M. Bjerke, partner i BAHR. Foto: BAHR

    Fordelen knyttet til bruk av innbetalt kapital blir ofte misforstått og overdrevet — både av skattemyndigheter og aksjonærer. Reglene har noen åpenbare svakheter, men disse bør repareres gjennom lovendringer og ikke gjennom endring av skattepraksis.

    Utbytte er i utgangspunktet skattepliktig, men det gjelder et unntak for tilbakebetaling av innbetalt kapital. Dette er midler som aksjonærene har tilført selskapet og som kan betales tilbake uten skatt. Litt som at du skattefritt kan ta ut det bankinnskuddet du foretok (innbetalt kapital), men må betale skatt av rentene (utbyttet) du mottar.

    Unntaket for innbetalt kapital strekker seg tilbake til aksjeskatteloven av 1921 da man innførte skatteplikt for utbytte til personlige aksjonærer (men ikke for selskapsaksjonærer). Formålet var å inkludere utbytte i den progressive personbeskatningen. Reglene fra 1921 har således stor likhet med dagens regler, hvor utbytte i praksis er tilnærmet skattefritt for selskapsaksjonærene, mens det er skattepliktig for personlige aksjonærer. Skattereglene har endret seg mange ganger siden 1921, men unntaket for innbetalt kapital har stått fast.

    Fordelen er mindre enn mange tror

    Tilbakebetaling av innbetalt kapital er en kortvarig glede for aksjonæren. Man unngår skatten på utdelingen, men må samtidig nedjustere kostprisen på aksjen. Det betyr at man får en tilsvarende større gevinst (eller mindre tap) når man selger aksjene. Det er med andre ord bare en skattekreditt.

    Skattekreditten er heller ikke gratis slik mange tror. Det skyldes den særegne ordningen vi har i Norge med skjermingsfradrag. Siden innbetalt kapital reduserer kostprisen, blir også det årlige skjermingsfradraget redusert. Finansdepartementet har selv uttalt at det er økonomisk nøytralt om man velger å ta en utdeling som utbytte eller som tilbakebetaling av innbetalt kapital.

    Hvis tilbakebetaling av innbetalt kapital overstiger aksjonærens kostpris, blir kostprisen negativ. Vi har imidlertid (i hvert fall ikke ennå) negativ skjerming i Norge. Det betyr at man i denne situasjonen kan oppnå en gratis skattekreditt for tilbakebetaling som overstiger kostprisen inntil aksjen selges.

    Det er imidlertid mulig å kvitte seg med aksjer uten å realisere gevinsten knyttet til den negative kostprisen, typisk ved gaver til en mottaker som ikke er skattepliktig for aksjegevinster. Siden mottaker kan selge aksjene skattefritt, oppstår det ingen skattepliktig gevinst til tross for den negative kostprisen. Her skal man imidlertid holde tungen rett i munnen – flere slike gaver er av skattemyndighetene blitt ansett som en omgåelse av skattereglene som utløser skatt.

    Endelig har økende skattesatser gjort det mindre lønnsomt for de som benyttet innbetalt kapital før skatteøkningene siden disse nå må betale en høyere skattesats på aksjeinntektene.

    Lovgiver må på banen

    Både Scheelutvalget (2014) og Torvikutvalget (2022) påpekte behov for endringer i reglene om innbetalt kapital, dels for at de skal bli mer anvendelige og dels for å hindre uønskede tilpasninger, typisk at aksjonæren får en «gratis» skattekreditt ved bruk av innbetalt kapital.

    Muligheten for gratis skattekreditt er enkel å stenge, både for de som allerede nyter godt av den og for de som kan oppnå det senere. Finansdepartementet og lovgiver har likevel ikke prioritert dette. I stedet er det skattemyndighetene som forsøker å stanse de velkjente effektene av vedtatte skatteregler ved bruk av omgåelsesregelen.

    En slik sak skal opp for Oslo tingrett i mars. Sekretariatet for skatteklagenemnda mente i den saken at det ikke var grunnlag for å anvende omgåelsesregelen og innstilte derfor på at skattyter skulle gis medhold. Skatteklagenemnda (stor avdeling) var imidlertid uenig med sitt eget sekretariat og kom enstemmig til at omgåelsesregelen skulle brukes.

    Skatteklagenemndas begrunnelse fremstår ved første øyekast som veloverveid og fornuftig, men bommer dessverre på grunnleggende vurderinger av skattefordel, formål og virkning. I praksis vil nemndas vedtak langt på vei oppheve unntaket for innbetalt kapital for aksjonærer som har kjøpt aksjer fra en selskapsaksjonær (hvis man skal ta begrunnelsen på ordet).

    En eventuell opphevelse av reglene om innbetalt kapital må imidlertid skje etter demokratiske spilleregler i Stortinget og ikke gjennom klageavgjørelser bak lukket dør. La oss håpe at den dømmende makt setter skapet på plass.

    PS: Hvis du skulle lure – jeg har ikke bistått eller vært involvert i den saken som omtales.