<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Regjeringen tar ikke problemene på alvor

– Regjeringen adresserer overhodet ikke utfordringene formuesskatten utgjør for norsk næringsliv, sier Venstre-politiker Alfred Bjørlo om revidert nasjonalbudsjett. Jørund Rytman i SMB Norge er helt enig. 

Publisert 14. mai 2024 kl. 17.26
Oppdatert 18. mai 2024 klokken 10.30
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 631 ord
VENTER IKKE: - Gründerne venter ikke på statsbudsjettet som kommer i oktober, de flytter allerede, sier Jørund H. Rytman, adm. direktør i SMB Norge.  FOTO: Are Haram

Det var ingen store overraskelser på skatte- og avgiftsområdet i revidert budsjett som ble fremlagt tirsdag. 

Det er en stor skuffelse for Jørund Rytman, adm. direktør i SMB Norge og Venstre-politiker Alfred Bjørlo. 

De hadde håpet på at det kunne komme endringer i formuesskatten eller tiltak rettet mot gründere og næringslivet, eller i hvert fall løfter om det for fremtiden.

– Som fryktet og ventet var det ikke så mange hilsninger til næringslivet. Regjeringen burde skjønne at de har tatt hardt i de seneste årene, med formuesskatten og nå med exit-skatten, sier Rytman til Finansavisen.

Feier debatten til side

Alfred Bjørlo reagerer på hvordan formuesskatten omtales når regjeringen i revidert nasjonalbudsjett behandler de ulike innspillene fra Torvik-utvalget. Skatteutvalget anbefalte justeringer i formuesskatten i form av færre rabatter, høyere bunnfradrag og lavere satser.

– Regjeringen adresserer overhodet ikke utfordringene formuesskatten utgjør for norsk næringsliv, men slår bare fast at «Regjeringen mener at formuesskatten har en viktig rolle i fordelingspolitikken, og går inn for å bevare denne», raser han.

FOR DE RIKE: - De gjør altså formuesskatten kun til en «skatt på de rike»-sak, sier Alfred Bjørlo (Venstre). FOTO: NTB

– De gjør altså formuesskatten kun til en «skatt på de rike»-sak, og feier til side hele debatten som har pågått med full styrke det siste året om de skadelige virkningene formuesskatt på arbeidende kapital har på norske bedrifter, der det innimellom har virket som om også politikere i Ap og Sp har fått med seg at dette er et reelt problem.

- Gründerne venter ikke

– Regjeringen tar ikke problemene i næringslivet på alvor, sier Rytman, og viser til bedriftseiere som flytter til Sveits, gründere som flytter ut av landet, og arbeidskraft fra utlandet som på grunn av exit-skatten ikke lenger ønsker å flytte til Norge.

– Trodde du at det skulle komme noen endringer i revidert nasjonalbudsjett?

– Jeg hadde håpet at det kom noe nå. Regjeringen har varslet at de skal komme med en gründermelding, og der har de allerede fått mange innspill. Den forrige næringsministeren sa at målet var å gjøre Norge til verdens beste land å starte og drive virksomhet i. Derfor håpet jeg at de ville gjøre noe nå. 

– Gründerne venter ikke på statsbudsjettet som kommer i oktober, de flytter allerede, sier Rytman.

Arbeidsgiveravgiften

Den viktigste skatte- og avgiftsenringen som ble foreslått i revider nasjonalbudsjett, ble varslet av statsminister Jonas Gahr Støre overfor Dagens Næringsliv allerede i forrige uke. Det var avviklingen av den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften, som ble innført i 2023, fra 1. januar 2025.

Tall fra Regnskap Norge viser at den ekstra arbeidsgiveravgiften ga inntekter på 7,7 milliarder kroner i 2023, og estimert inntekt i 2024 på 8,3 milliarder kroner.

– Tallene viser hvor stor belastningen har vært for næringslivet, sier Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge.
– Sjelden har en regjering begått en så grov brøler og påført næringslivet nye tunge kostnader som den gjorde ved innføring av den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften. Det skulle bare mangle at regjeringen rydder opp i dette rotet, fortsetter han.

Dropper Torvik-forslag

Skatteadvokater Finansavisen har snakket med poengterer at en rekke av de andre forslagene Torvikutvalget kom med, nå blir avvist i revidert nasjonalbudsjett. 

– Regjeringen forklarer at de ikke vil gjøre endringer i boligbeskatningen, de vil ikke innføre arveavgift , de vil ikke gjøre justeringer i formuesskatten i tråd med utvalgets forslag og de vil ikke endre selskapsskatten fra dagens 22 prosent, sier Harald Hauge i Wikborg Rein. 

Det trekker også Ståle Wangen i PwC frem. 

–  Det meldes imidlertid at departementet skal vurdere skjermingsrenten i aksjonærmodellen og tre-prosent regelen i fritaksmetoden. Det er dermed ikke overraskende om det blir en skjerping i fritaksmetoden under budsjettfremleggelsen til høsten, der satsen for eksempel økes fra 3 til 5 prosent for utbytte og aksjegevinster under fritaksmetoden i tråd med skatteutvalgets forslag. I dag er aksjegevinster fritatt, så en slik endring vil i så fall gi en betydelig skjerping av reglene.