De frosne bidragene inkluderer flere åttesifrede giverløfter, opplyser to anonyme kilder med kjennskap til saken til avisen New York Times.
De ønsker ikke å si noe om hvilke givere som har satt sine pengeløfter på pause, men sier det samlede beløpet er anslått å være over 90 millioner dollar, som tilsvarer drøyt 956 millioner kroner.
Avgjørelsen om å holde tilbake en så enorm pengesum er ett av de mest konkrete eksemplene på demokratenes misnøye med president Joe Bidens opptreden i debatten mot Donald Trump i slutten av juni.
Stor usikkerhet
Givergruppa Future Forward har nektet å kommentere eventuelle samtaler med givere eller beløp som blir tilbakeholdt. En rådgiver for Future Forward har kun sagt at gruppen forventer at giverne som har satt donasjoner på pause, kommer tilbake når den nåværende usikkerheten rundt Bidens kandidatur er løst.
En giver beskriver overfor New York Times hvordan Future Forward tok kontakt og ba om bidrag etter den dårlige debatten, men at hen og andre besluttet seg for vente med å gi flere penger.
Protestene tiltar
Det er ikke kjent hvor mye av de lovende pengene som var øremerket Bidens valgkamp kontra Future Forwards ideelle organisasjon som driver reklamekampanjer for partiet i viktige delstater.
Givergruppen, som anses å støtte Biden, har unngått å ta store strategiske avgjørelser før det blir klarhet rundt hvem som blir Demokratenes presidentkandidat, ifølge en person i gruppa.
Pengestoppen skjer samtidig som flere rådgivere rundt Biden angivelig diskuterer hvordan de skal overtale presidenten til å trekke seg fra valgkampen og overlate roret til visepresident Kamala Harris. Antall demokrater i Kongressen som ber Biden om å trekke seg, vokser dag for dag.
(NTB)