“En spennende og proff start på et nytt krimforfatterskap,” meldte NRK om debuten hennes Et mørkere vann i fjor.
Nå er siddisen Kaja Gjersem Nygaard (39) klar med oppfølgeren En sterkere tro, perfekt timet til påsken.
Fortsatt kretser det rundt den hardnakkede og hardtlevende politietterforskeren Martha Krogh. Fortsatt handler det om korrupsjon, kommers og krisedårlig klima i kremmerbyen Stavanger.
En ny ingrediens i miksen er religion, et ikke uvesentlig fenomen på Sørvestlandet.
– Dette er jo midt i Bibelbeltet, humrer Nygaard (for øvrig utdannet økonom) overfor Kapital.
– Og det er kjekt å kunne “ta” litt i ting som er større enn mange kanskje tror.
Mer alvorlig forteller hun at foreldrene hennes i sin tid kom som innflyttere til oljehovedstaden.
– Det tok litt tid før de skjønte hvor viktig religionstilhørighet egentlig er her borte, sier hun.
– Hvis noen spør deg i Stavanger om “hvor du hører til”, mener de ikke geografisk. Da mener de hvilken menighet du går i. Så det med kirketilhørighet er nok større her enn mange andre steder.
Lokal og global
La det være sagt: Skumlingene i En sterkere tro er ikke typiske kristne. De er av sorten som ville fått de mest fundamentalistiske sørstatsfanatikere til å rødme.
Hovedhistorien starter idet en dragartists avsagde hode blir funnet montert på en statue ved Mosvatnet, samtidig som en ung pike forsvinner hjemmefra.
Er det militante anti-LHBT-krefter som er i sving? Er det en morderisk pedofiliring?
Snart begynner Martha å følge spor i retning en sekt som har rigget seg til på en øy i skjærgården. Skjønt, tematikken er like global som lokal – og særdeles aktuell. Ledelsen viser seg nemlig å ha forgreininger helt til Israel/Hamas-konflikten.
– Den ble en veldig stor ting mens jeg skrev, forklarer Nygaard, som har yrkesbakgrunnen sin fra universitetslivet.
– Jeg synes det er fint om boken kan være med på å rette blikket litt den veien. Det som har skjedd der nede, har jo på en eller annen måte påvirket oss alle. For det har vært veldig mye i – og kanskje også ikke i – media om det.
– Du frykter ikke at boken vil så splid i Stavanger, hvor både det pro-israelske og -palestinske står sterkt?
– Det er et godt spørsmål. Jeg har ikke tenkt at dette er en politisk bok. Jeg har tenkt at det er interessant å gi et nikk til Gaza. Men boken er ikke primært politisk. Det er vel mer sånn at jeg bruker det som en speiling.
Omdømmepolitikk
Forrige gang skrev Nygaard om farene for kameraderi som alltid spøker i et lite samfunn. Denne gangen har karakteren Martha havnet midt oppi det, i den forstand at hun er i skinnvestlommen på MC-gutta i Jæren Syndicate. De supplerer henne med smertestillende preparater – hun ser den andre veien når de begår røverstreker.
– Hun blir ganske korrupt selv, smiler Nygaard lurt.
– Hun står i en skvis, men blir òg opptatt av feil ting. Hun blir mer opptatt av frykten for å miste jobben enn av kongstanken om å gjøre det riktige.
En tilsvarende skvis oppstår idet den årvisse Gladmat-festivalen skal av stabelen i sentrum. Innen da er tre lik blitt funnet. Politisjefene må ta stilling til hvorvidt de skal satse på trygghet eller business as usual.
Du kan jo gjette hva de velger.
– I mitt Stavanger vil de helst prioritere Gladmaten. De blir mest fokusert på å – som vi sier på dialekt – “redde sin egen rau”. Hensynet til omdømme blir viktigere enn kanskje å finnes i morgen.
– Hva er det med Stavanger som låner seg så godt til krimlitteratur?
– Nettopp at den ligger i Bibelbeltet. Nettopp at mange er så opptatt av omdømme og hvordan vi blir betraktet fra utsiden. Vi er blitt rike på veldig kort tid. Og samtidig finnes denne veldige kontrasten mot Jæren-landskapet og bølgene som slår inn slik de alltid har gjort. Jeg synes det er veldig gøy som forfatter å kunne leke litt med disse elementene.
Svenske tilstander
– Er det realistisk å klare å dandere et lik på det populære turområdet ved Mosvatnet uten å bli fersket?
– Det mener jeg bestemt. Jeg har vært nede og, vel, ikke prøvd, men iallfall sjekket. Jeg konstaterte at det både blir mørkt nok, og at det er mulig å gjøre det godt skjult.
– Hvor mange bøker kan vi forvente om Martha?
– Når jeg er ute med redaktøren min, og han har fått seg to øl, hevder han 14. Men vi får se. Jeg jobber med den tredje for øyeblikket.
– Hva leser du selv i påskehøytiden?
– Jeg leser svenske Kerstin Ekman. Det er påskekrim for meg, mørk og deilig. Hun er så flink til å male frem en dyster natur at det gjør det for meg, sier Nygaard.
Det høres ut som om de to krimkollegene kan ta hverandre i lanken akkurat der.
