Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
The Wall Street Journal
President Donald Trump fortsetter tilbaketoget fra handelskrigen, og det jubler markedene over. Det er hovedbudskapet i torsdagens kunngjøring om at USA og Storbritannia har inngått en ny handelsavtale. Mange detaljer gjenstår å avklare, men avtalen markerer nok et steg bort fra Trumps såkalte frigjøringsdag den 2. april, med økte tollsatser.
Da lovet presidenten og hans rådgivere ingen unntak, og markedene var i opprør.
En rekke spørsmål er uavklart: Britisk import av kylling, handel med digitale tjenester og skattlegging av amerikanske teknologigiganter.
Men i øyeblikket er detaljene mindre viktige enn retningen på USAs handelspolitikk. For bare en måned siden så det ut som verden kunne være på vei inn i en handelskrise à la 1930-tallet.
Det virker nå mindre sannsynlig. Trump lover flere nye handelsavtaler fremover, i et forsøk på å komme ut av sitt eget tollkaos.
Trump og hans proteksjonistiske støttespillere vil nok si at dette var planen hele tiden – som om valutaflukten, fall i amerikanske aksjer og økte renter var forventet. Presidenten liker toll for tollens egen skyld, og det forklarer kunngjøringen 2. april. Men trusselen om økonomiske konsekvens viste seg for risikabel til å kunne opprettholdes politisk.
Hvis republikanerne ønsker å late som denne retretten er genial politikk, er det greit – så lenge skadene blir redusert. Avtalen med britene tilbyr en mulig modell for en delvis exit som redder ansikt – hvis Trump velger å ta den.
Financial Times
Denne uken har Storbritannia kunngjort handelsavtaler med både USA og India. Ingen av de to avtalene er spesielt optimale fra britisk ståsted, og de vil ha liten effekt på landets økonomiske vekstbane. Men det er et grunnlag regjeringen kan bygge videre på.
Die Welt
Aldri før har markeringen av slutten på andre verdenskrig funnet sted under så krisepregede omstendigheter som i dag. Mye av det man ble enige om etter 1945, er dramatisk svekket: Demokratiske institusjoner, internasjonale organisasjoner og demokratiske grunnlover.
Dagens Industri
Kry og andre nettbaserte legekonkurrenter har drevet helsevesenet i en positiv retning. Det er de digitale legenes innovasjon som redder primærhelsetjenesten. Private firmaer har sett effektiviseringsmuligheter som det offentlige helsevesenet ikke har sett – eller ikke har hatt kapasitet til å realisere.
