Republikanerne og Trump-administrasjonen anklager Harvard for å ha trent representanter fra en kinesisk paramilitær organisasjon knyttet til undertrykkelsen av uigurene.
Striden dreier seg om et kurs i helsefinansiering arrangert i 2023 i Kunming, Kina, i samarbeid med en Harvard-professor, melder Wall Street Journal.
Juridisk sårbar
Blant deltagerne var minst én representant fra XPCC, også kalt «Bingtuan» – en enhet underlagt Kinas kommunistparti som er sanksjonert av USA for menneskerettighetsbrudd i Xinjiang.
XPCC er imidlertid også involvert i sivil administrasjon som sykehusdrift, som var tema for kurset.
Trump-administrasjonen viser til dette som bevis på at Harvard har «trenet medlemmer av en paramilitær enhet tilknyttet det kinesiske kommunistpartiet» i bytte mot kinesisk finansiering. Universitetet bestrider tiltakene rettslig, men har ikke kommentert anklagene.
Sanksjonene forbyr amerikanere å gi «midler, varer eller tjenester» til XPCC, men de ekspertene WSJ har snakket med mener kurset neppe brøt intensjonen bak sanksjonene, men loven skiller ikke mellom typer kontakt – noe som kan gjøre Harvard juridisk sårbar.
Fikk 69 mill. fra Kina
Kritikere mener Harvard er blitt for avhengig av Kina som inntektskilde. Kinesiske borgere utgjør 23 prosent av Harvards internasjonale studenter, og i 2023 og 2024 mottok universitetet over 69 millioner dollar i gaver og kontrakter fra Kina og Hongkong – nest mest etter Storbritannia.
Kritikken startet etter en rapport fra analysefirmaet Strategy Risks, finansiert av den konservative Manhattan Institute, som hevdet at Harvards involvering i Kina kan svekke skolens evne til å motstå autoritær påvirkning, skriver WSJ.
Rapporten ble sitert av senator Tom Cotton, som krevde gransking av Harvards mulige sanksjonsbrudd.
Den konservative tankesmien Heritage Foundation, som virker å ha betydelig innflytelse over Trump, har i sin «Project 2025»-plattform foreslått at universiteter som mottar kinesiske midler, bør miste akkreditering, rettigheter og tilgang til føderale midler.
Kostbar kamp
Hvis Trump nå har funnet noe «å ta» Harvard på, kan være dårlige nyheter for institusjonen. Skolen har vært under hardt press etter at Trump-administrasjonen igangsatte et bredt angrep mot eliteuniversiteter i USA, og etterforsker angivelige unnlatelser i håndteringen av antisemittisme.
Harvard er blant universitetene som har avvist kravene fra Trump, og har saksøkt Det hvite hus etter kutt i føderal finansiering og tap av retten til å ta opp internasjonale studenter. Harvard vant første runde med en midlertidig rettsordre mot Trumps forbud mot utenlandske studenter. Men eliteuniversitetet forbereder seg likevel på langvarige kutt ettersom regjeringen har mange virkemidler de kan bruke mot universitetene.
Blant annet har fakultetene kuttet i ansatte, doktorgradsopptak og driftskostnader, i tillegg har skolens president Alan Garber varslet at han tar et lønnskutt på 25 prosent.
Kuttene kommer etter at Trump-administrasjonen allerede har varslet at de vil kutte 2,2 milliardene dollar i føderal støtte til universitetet, i tillegg har både helsedepartementet og åtte føderale byråer varslet at de vil kutte til sammen 510 millioner dollar i støtte.
Eksperter frykter at konflikten kan markere et veiskille innen amerikansk høyere utdanning. Den etablerte modellen for føderalt finansiert forskning stammer fra annen verdenskrig, men er nå under angrep fra konservative krefter som mener universitetene er blitt for politiske.
