Fra 2002 til 2010 gikk vi fra å levere skattemeldinger på papir til at flertallet leverte elektronisk. Det var skattemyndighetene som formelt fastsatte skatten. Skattyterne måtte aktivt levere skattemeldingen for å unngå sanksjoner. I nærmere 10 år har skattyterne nå fastsatt skatten selv, med automatisk levering om ingen endringer gjøres. Skattemeldingen kan også endres i opptil tre år etter leveringsfristen.
Frem til 2016 hadde skattemyndighetene en frist på 2 år for å endre til skattyters ugunst. Den korte fristen gjorde at skattyterne raskere kunne være trygg på at skatten var avklart, såfremt man hadde overholdt opplysningsplikten. Med kort tid og cirka 6.400 ansatte fordelt på 4-5 millioner skattesubjekter, var kontrollfrekvensen lav. Dette tilsa strenge regler for tilleggsskatt ut fra kontrollhensyn; det var vanskelig for skattemyndighetene å oppdage feil.
Skattemyndighetene har i dag 5 års endringsfrist, og får stadig bedre verktøy for å avdekke feil. Likevel viser Skatteetatens egne undersøkelser blant bedrifter gjennomgående at rundt 30 prosent av respondentene tror det er liten oppdagelsesrisiko ved underrapportering. Dette tallet må antas å synke fremover.
Maskinlæring og kunstig intelligens
Skatteetaten har nylig informert om at den satser stort på maskinlæring og kunstig intelligens – en ambisjon som har eksistert siden 2022. OECD rapporterte i 2024 at dette også gjelder for over halvparten av medlemsstatenes skatteadministrasjoner. Det gir åpenbare fordeler som økt innkreving og mer rettferdig beskatning.
Med mer avanserte systemer vil fastsettings- og kontrollarbeidet effektiviseres. KI-forsterkede superkontrollører og -saksbehandlere vil kunne håndtere store datamengder og sammenholde det med andre tilgjengelige opplysninger. Både informasjonsgjennomgang og analysearbeid vil forbedres.
Det må antas at skattemyndighetene i fremtiden vil få kapasitet til å føre kontroll med samtlige skattemeldinger. Skattytere som spekulerer i oppdagelsesrisiko, og bevisst oppgir uriktig informasjon, vil sannsynligvis gå en tung tid i møte. Flere enn før vil oppdage at en skatterettslig løsning ikke nødvendigvis er akseptert eller korrekt, selv om henvendelser fra skattemyndighetene tidligere har uteblitt.
Mindre pisk
Etterlevelse av regelverk sikres bedre med hjelp enn med pisk. Skatteetaten har derfor styrket veiledningen, og sørger for at systemet for skattemelding kontinuerlig forbedres. Nå som biler kan kjøre og levere seg til kunden på egenhånd, er det ikke utenkelig at mer kompliserte skattemeldinger i fremtiden ordnes automatisk, etter at det er gitt tilgang til vedlegg og informasjon.
Så lenge ordningen med skattemelding består, vil nok skattyteren være ansvarlig for innholdet. Feil kan forekomme, og det er risiko for reaksjoner som tilleggsskatt, selv ved rene forglemmelser, misforståelser av regelverket og ubevisste feil. Unntak gjelder ved unnskyldelige forhold, og blant annet ved «åpenbare regne- eller skrivefeil». Rammene for disse unntakene er imidlertid snevre, og blir stadig utfordret av skattemyndighetene.
I en fersk dom fra Borgarting lagmannsrett ble et selskap ilagt tilleggsskatt på 6,8 millioner kroner, etter at en feilføring på 155 millioner kroner ble avdekket i skattemeldingen. Et utilsiktet «feilklikk» i en rullegardinmeny i et dataprogram førte til at feil tall ble stående i den aktuelle fradragsposten. Skatteetaten var enig i at skattyter ikke hadde intensjon om å spare skatt. Retten fant likevel vedtaket om tilleggsskatt gyldig, fordi tilfellet ikke ble ansett som en "regne- eller skrivefeil". Resultatet i saken kan bli annerledes i en eventuell ankesak, men statens regeltolkning er i alle tilfeller en tankevekker.
Dagens regelverk ble utformet i en tid der man utfylte selvangivelser på papir. Det er imidlertid ikke mindre grunn til å skjerme skattytere for straff ved utilsiktede feil også i fremtiden. Dette gjelder uavhengig av om det er skattyter selv som handler, eller om man overser åpenbar feil utført maskinelt. Det kan også hevdes at anvendelsesområdet for unntak bør utvides noe, ettersom kontrollhensynet blir mindre fremtredende i takt med skattemyndighetenes forbedring av systemer for å oppdage feil.
Det er også grunn til å foreta en ny vurdering av forholdsmessighet og bruk av faste satser for tilleggsskatt der unntakene ikke er aktuelle. Dette gjelder særlig dersom feilen ikke leder til noen umiddelbar skattefordel. Regelverket må som alltid finne balansen mellom å bidra til etterlevelse og ivareta rettsikkerheten, og den allmenne rettsfølelsen for borgerne.