<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Har regjeringen misforstått begrepet «naturressurser»?

Det er ikke villaks som fyller opp merdene på egen hånd, skriver Johannes Akkerhaugen.

Publisert 1. jan. 2023 kl. 09.48
Lesetid: 1 minutt
Artikkellengde er 249 ord
BEKOSTET AV OPPDRETTEREN: Å beskatte lakseoppdrett som om det var en naturressurs i merdene er et stort feilgrep, mener artikkelforfatteren. Foto: Dreamstime

I lovforslaget til grunnrenteskatten heter det: «En sentral del av forslaget er at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon, skal sikres en andel av grunnrenten. Skatteinntektene anslås til mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner, og regjeringen legger opp til at halvparten går til kommunesektoren».

Hvilke naturressurser sikter regjeringen til?

Laksen er selvfølgelig ikke en naturressurs som er stilt til disposisjon av fellesskapet

En merd er en notpose i sjøen for oppbevaring, fôring og stell av oppdrettslaks. Den er vanligvis 20–80 meter dyp, og holdes utspent av et flytende rammeverk.

Når merden settes ut i havet er den tom, og inneholder ingen naturressurser som lokalsamfunnet stiller til disposisjon.

Tvert imot må lakseoppdretteren kjøpe inn settefisk for egne midler.

Når lakseyngelen er rundt ett år gammel og 100 gram, blir den smolt, og er da klar for å leve i saltvann. Når laksen har fått en viss størrelse og er ferdig vaksinert, settes den ut i merdene.

Oppdretteren fôrer laksen til den er rundt 2,5 år gammel og 5 kilo, og kan slaktes.

Hele denne prosessen til slakteferdig laks bekostes av oppdretteren selv. Laksen er selvfølgelig ikke en naturressurs som er stilt til disposisjon av fellesskapet.

Jeg er enig i at verdien av våre felles nasjonale naturressurser som olje, gass og vannkraft fordeles til landets kommuner. Men å beskatte lakseoppdrett som om det var en naturressurs i merdene er et stort feilgrep. Det er ikke villaks som fyller opp merdene på egen hånd!

Staten bør være fornøyd med de 22 prosentene den får i skatt av overskuddet.

Johannes Akkerhaugen

Forfatter