Tar du en titt på Senterpartiets hjemmesider, kan du finne siden «Nei til ny statlig ekstraskatt på oppdrett». Her skriver Sp:
Dette forslaget er kun egnet til å skape usikkerhet. Mitt råd til regjeringen er å legge bort forslaget om en ny statlig ekstraskatt snarest – og uten noen videre prosess, sier Geir Pollestad, stortingsrepresentant og leder i næringskomiteen.
Siden er oppdatert høsten 2020, året før Senterpartiet tok over regjeringskontorene og Pollestad ble finanspolitisk talsmann. Høsten 2022 fremmer Senterpartiets finansminister et forslag om en grunnrenteskatt tilnærmet identisk med det som det fortsatt står på hjemmesidene til Sp at de er imot.
Hva som har ført til partiets helomvending og Trygve Slagsvold Vedums lovprising av skatten er uklart. Men det er tydelig at Finansdepartementet måtte finne på noen kreative grep for å gi Sp et halmstrå. Det noen kom opp med var da: litt mere penger til kommunene og ikke minst et bunnfradrag. På den måten kan Sp fremstå som om de beskytter distriktene og de små oppdretterne, samtidig som de går etter de store og rike. Trolig vil konsekvensene av dette grepet bli alt annet det Sp normalt står for – forringelse av en bærekraftig og fremtidsrettet distriktsnæring, eiere uten lokal forankring og inntog av utenlandsk kapital.
Dette kan føre til at selskaper splittes opp for å redusere den effektive skattesatsen
Det blir ikke bedre av at finansministerens eget departement selv ser at dette ikke er en god løsning. De gjør et mildt sagt halvhjertet forsøk på å gjemme seg bak at dette skal være en kompensasjon for vederlaget næringen har betalt i auksjonene i 2018 og 2022. I så fall er det mer enn litt spesielt at alle skal få samme kompensasjon uavhengig av om de har kjøpt på auksjonene og uansett hvor mye. Det er en skivebom så grov at det er flau lesning for de som kjenner næringen godt.
Bunnfradraget er et skattefradrag som kan føre til uønskede vridningsincentiver og mangler økonomisk begrunnelse. For det første avviker det fra prinsippet om likhet, da det gir ulik verdi for samme aktiva for ulike selskaper. Dette kan føre til at selskaper splittes opp for å redusere den effektive skattesatsen, noe som kan svekke skattegrunnlaget. For det andre kan bunnfradraget føre til at mindre produktive selskaper får en lavere skattesats enn mer produktive selskaper. Dette vil være ineffektivt, og er neppe en del av intensjonen.
Det har vært stor usikkerhet knyttet til bunnfradraget, da finansministerens uttalelser ikke er konsistente med høringsnotatet, noe som har skapt forvirring. For å rote det enda mere til, har Pollestad varslet at elementer i skatten skal endres, og bunnfradraget kan være et slikt element. Noen har sågar antydet at bunnfradraget bør økes, noe som vil gjøre sluttresultatet enda verre en opprinnelig foreslått.
Vinnerne vil på sikt være utenlandsk kapitaliserte, små oppdrettsselskaper
Det er ikke utarbeidet regnestykker som viser hvordan bunnfradraget vil fungere i praksis. Dette er uheldig for selskaper som trenger å beregne skattebelastningen for å planlegge investeringer og vurdere fremtidige muligheter. Feilaktige beregninger kan få betydelige utilsiktede konsekvenser når det er snakk om store investeringsbeløp.
Konsekvensene av bunnfradraget er åpenbare og ganske enkle å forutse. Det sagt, vi har allerede fått ganske tydelige svar i konsesjonsauksjonen som ble gjennomført i fjor høst. Det var et totalt fravær av de store industrilokomotivene og deltagelse kun fra små og ikke minst nye aktører. Industrien vil fragmenteres, og det fremdyrkes smådriftsfordeler. De store vil/kan ikke sitte på gjerdet og bli frakjørt. De vil tilpasse seg. De vil splitte selskapene i mindre deler for å kunne være konkurransedyktige på linje med alle andre. Kapitalen vil selvfølgelig tilpasse seg. Vinnerne vil på sikt være utenlandsk kapitaliserte, små oppdrettsselskaper som slipper en diskriminerende formuesskatt som straffer norske eiere og en diskriminerende grunnrenteskatt som straffer de store selskapene.
Bunnfradraget er en av mange svakheter i forslaget til grunnrenteskatt. Forskjellen på den og andre svakheter er at den ikke engang er utredet. Tusenvis av sider med høringsuttalelser viser dette. Mye tyder på at bunnfradraget vil implodere under sin egen skjøre konstruksjon, og finansministerens fikenblad vil visne. Hvordan han da skal argumentere for helomvendingen, vil bare tiden vise.
Atle Guttormsen
Professor ved Handelshøyskolen på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
