<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Enighet om lakseskatten

Partene er enige i spørsmålet om lakseskatten. Skatten blir satt til 25 prosent. 

    Publisert 25. mai 2023 kl. 13.14
    Oppdatert 25. mai 2023 klokken 13.35
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 624 ord
    ENIGHET: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Foto: NTB

    Regjeringspartiene har blitt enige med Venstre og Pasientfokus om grunnrenteskatt på havbruk på 25 prosent, ifølge en pressemelding. 

    Forslaget bygger på forslaget lagt frem av regjeringen, men med følgende endringer:

    • Den effektive skattesatsen reduseres fra 35 til 25 prosent.
    • Verdsettelsesrabatten i formuesskatten økes fra 50 prosent til 75 prosent.
    • Vertskommunene og -fylkene sikres en høyere inntekt fra Havbruksfondet for 2023.
    • I tillegg fremmes det flere anmodningsforslag for å styrke miljøprofilen og bidra til teknologiutvikling.

    – Nå er det nok politisk spill. Denne viktige næringen fortjener forutsigbarhet. Regjeringen foreslo en lakseskatt på 35 prosent, SV ville ha den på 48 prosent, Venstre ville ha den på 25 prosent og vi er svært fornøyde med at det ble resultatet, sier Sveinung Rotevatn, nestleder i Venstre.

    SalMar-aksjen skyter opp 9,5 prosent etter avgjørelsen – høyeste notering siden beskjeden om lakseskatten kom i oktober i fjor. De andre sjømataksjene stiger også kraftig.

    Her kan du se live-utvikling på aksjene:

    • SalMar  
    • Mowi  
    • Atlantic Sapphire  
    • Austevoll Seafood  
    • Bakkafrost  
    • Grieg Seafood  
    • Lerøy Seafood Group  

    Enighet om disse punktene:

     

    I tillegg til spørsmålet om skattesatser, er partiene enige om følgende forslag:

    • Stortinget ber regjeringen sørge for at miljøindikatorer for trafikklyssystemet er på plass fra auksjonsrunden i 2024. Det skal utredes og vurderes indikatorer, som blant annet påvirkning på sjøørret, utslipp og dødelighet.
    • Stortinget ber regjeringen frem til statsbudsjettet for 2024 utrede forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs. Utredningen må gi en avklaring om det er grunnlag for grunnrente på havbruk til havs.
    • Stortinget ber regjeringen innføre en ordning som gjør at nedtrukket produksjon som følge av trafikklyssystemet kan produseres i lukket teknologi.
    • Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en miljøteknologiordning i løpet av 2023.
    • Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 legge frem en sak om bedre organisering av samarbeidet mellom myndigheter og oppdrettsnæringen for å sikre en mer helhetlig forvaltning, bedre bærekraft og bedre fiskevelferd.
    • Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 legge frem tiltak for økt bearbeiding av sjømat i Norge.
    • Stortinget ber regjeringen sikre at Havbruksfondet tilføres midler som om produksjonsavgiften ble økt fra 56 øre til 90 øre fra 1. januar 2023.


    – God løsning

    – Etter en lang prosess sikrer vi nå at Stortinget vedtar prinsippet om grunnrente i havbruk. Avtalepartene sikrer også flertall for en skattesats på 25 prosent og en økning i rabatten på formuesskatteverdien for oppdrettskonsesjoner til 75 prosent, sier saksordfører Geir Pollestad i Senterpartiet.

    – Venstre har fått gjennomslag for vårt hovedkrav om å senke skattesatsen til 25 prosent, i tillegg til flere miljøseire. Kyst-Norge har ikke råd til at Stortinget driver politisk spill og skaper usikkerhet rundt en av våre viktigste næringer. Dette er en god løsning både for kysten, havbruksnæringen og fellesskapet, sier Rotevatn.

    – Det er nå bred tverrpolitisk støtte i Stortinget for grunnrenteskatt på havbruk. Det er veldig bra at en viktig næring for Norge nå får forutsigbare rammevilkår. Vi får nå på plass en historisk grunnrenteskatt i Norge som gjør at næring som bruker fellesareal til næringsvirksomhet betaler en skatt til fellesskapet og lokalsamfunnene som har oppdrettsvirksomhet, sier leder i finanskomiteen Eigil Knutsen i Arbedierpartiet. 

    Uenighet

    Det har vært stor uenighet i forhandlingene med lakseskatten. Flere partier brøt forhandlingene i midten av mai.

    – Jeg skjønner veldig godt at Høyre, Venstre og KrF følger etter FrP og MDG ut av forhandlingsrommet, sier adm. direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge til Finansavisen.

    Han mener skatteforslaget ikke er tilstrekkelig utredet og at det stadig dukker opp eksempler som viser at regjeringen bommer grovt i sine påstander og antagelser.

    – De bommet om provenyet, de bommet om bunnfradraget, de lyttet ikke til de mange kritiske innspillene i høringsrunden, og nå er det tydelig at det ikke finnes et bredt flertall på Stortinget for å tappe kyst-Norge for milliarder av kroner, sier han.

    – En tapt mulighet, sa MDG-nestleder og stortingsrepresentant Lan Marie Berg da de forlot forhandlingene.