<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Lakseskatten er vedtatt

Onsdag ble den mye diskuterte grunnrenteskatten på havbruk vedtatt i Stortinget. Med 93 mot 76 stemmer blir det lakseskatt på 25 prosent.

    Publisert 31. mai 2023 kl. 15.28
    Oppdatert 31. mai 2023 klokken 16.16
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 520 ord
    VEDTATT: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har uttalt en rekke ganger at det blir 40 prosent grunnrenteskatt på havbruk. Onsdag ble skatten vedtatt i Stortinget med en revidert sats på 25 prosent. Foto: NTB

    Lakseaksjene på Oslo Børs raste brått da regjeringen foreslo 40 prosent grunnrenteskatt på havbruk under pressekonferansen på Blaafarveværket 28. september i fjor.

    Det har vært en lang prosess med tidvis het debatt, men onsdag ble lakseskatten formelt vedtatt etter votering i stortinget. Skatten ble vedtatt med 93 mot 76 stemmer.

    Skatten trådte i kraft allerede 1. januar og vil dermed ha effekt lenge før den formelt ble vedtatt, og før høringsfristen på skatteforslaget gikk ut.

    Etter mye frem og tilbake klarte Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp) å finne en enighet med Venstre og Pasientfokus, etter at opposisjonspartiene gikk fra forhandlingsbordet. Da ble det også klart at enigheten dreide seg om en skattesats på 25 prosent – ikke 40, eller 35 prosent som regjeringen la frem i revidert forslag.

    Dette er partiene enige om

     
    • Den effektive skattesatsen ble først foreslått til 40 prosent, deretter 35 prosent. Regjeringspartiene sikret flertall med Venstre og Pasientfokus om en skattesats på 25 prosent.
    • I tillegg er det blitt enighet om at verdsettelsesrabatten i formuesskatten økes fra 50 til 75 prosent.
    • Vertskommunene og -fylkene sikres en høyere inntekt fra Havbruksfondet for 2023.
    • I tillegg fremmes det flere anmodningsforslag for å styrke miljøprofilen og bidra til teknologiutvikling.
    • Bunnfradraget på 70 millioner kroner er uforandret fra regjeringens reviderte forslag.

    Frem og tilbake

    Enigheten med Venstre og Pasientfokus sikret i utgangspunktet flertall med minste mulige margin, og forrige uke ble det klart at Fremskrittspartiet (FrP) og Høyre prøvde et siste knep for å teste flertallet, gjennom å kreve full stortingssal når skatten skulle voteres.

    FrP ville nekte såkalt utbytting av stortingsrepresentanter under voteringen for å se om det fantes distriktsrepresentanter i Ap og Sp som ville stemme mot forslaget fra egen regjering.

    Siden det sjeldent er full sal under voteringer i Stortingssalen praktiseres det en uoffisiell utbyttingsordning der partiene sammen balanserer antallet representanter som møter.

    For å dempe dramaet annonserte Rødt tirsdag at det ville stemme subsidiært for regjeringspartienes forslag til lakseskatt.

    Milliarder i spill

    Lakseaksjene på Oslo Børs har tidvis svinget mye i verdi etter hvert som det har kommet små drypp rundt lakseskatten fra politikerne. Flere av aksjene steg mye i verdi tidligere i år etter at Sp-topp Geir Pollestad og fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) gikk langt i å antyde mulige lettelser i lakseskatten overfor Dagbladet og Intrafish.

    Disse påstandene ble etter hvert tilbakevist av finansminister Trygve Slagsvold Vedum som sto fast på at skatten ville bli på 40 prosent. Dette førte igjen til bred nedgang på børsen blant lakseaksjene.

    Lakseaksjene på Oslo Børs reagerte svakt positivt etter at skatten ble vedtatt, der SalMar som av flere blir trukket frem som den aksjen som blir relativt hardest rammet av lakseskatten steg 1,6 prosent.

    Selv om 25 prosent er lavere enn 40 prosent skatt var ikke laksenæringen videre begeistret over forliket som ble truffet forrige uke.

    «Jeg vil nok en gang understreke at det er modellen som er feil, og modellen blir ikke noe mer riktig ved å redusere skatteprosenten», sa Sjømatbedriftenes Robert Eriksson forrige uke.

    Saken har også ført til at investeringer for anslagsvis 40 milliarder kroner har blitt satt på vent, samtidig som det har vært både fakkeltog, «kystbrøl foran Stortinget, og varsler om massepermitteringer.