En tikkende skattebombe i laks

Regjeringen har nå fått flertall for å innføre en ny særskatt – denne gang for havbruk. Tilsynelatende uten kjennskap til at de fleste selskaper innen havbruk er integrert langs hele verdikjeden, har regjeringen lansert et særdeles komplisert skatteregime for næringen.

Jørgen Kristian Andersen. Foto: Privat

For første gang i norsk skattesammenheng etableres det ulike nivåer og regimer for skattlegging av overskudd innen et selskaps fullintegrerte produksjonsprosess. I denne tredelte prosessen skal oppdrett av smolt og prosesserings- og salgsaktiviteter skattlegges med 22 prosent, mens vekstfasen av laksen i sjø, som ligger i midten av produksjonsprosessen, skal skattlegges med 47 prosent ved at det innføres en særskatt på 25 prosent.

På grunn av den store forskjellen i skattesatser, vil selskaper og myndigheter åpenbart kunne ha motsatt syn på hvor inntekter og kostnader skal allokeres. Det er denne oppdelingen av beskatningen av sammenhengende virksomhet i forskjellige skatteregimer, kombinert med utstrakt normering av priser og kostnader gjennom opprettelse av et normprisråd, som nå vil skape store problemer for havbruksnæringen.

Les også

– Da ville skatten ha blitt mye, mye høyere

Fra og med neste inntektsår har regjeringen lagt til grunn, basert på erfaringer med normpris innen oljevirksomheten, at det skal opprettes et normprisråd som skal fastsette markedsverdien på merdkanten, altså før slakting finner sted. I realiteten skal dette normprisrådet få et langt videre mandat enn normprisrådet innen oljevirksomheten.

Ut over å fastsette en uavhengig laksepris når ikke langsiktige fastpriskontrakter kan legges til grunn, skal rådet også normere alle kostnader som påløper for de omfattende prosessene mellom merdkanten og der lakseprisen er notert, det vil si kostnader knyttet til transport, salg, slakting og prosessering.

Systemet vil innebære økt byråkrati innen skatteadministrasjonen og mer arbeid for revisorer, rådgivere og skatteplanleggere

Normprisrådet vil opptre som en ligningsinstans der vedtak kan påklages. Hvilke kostnader, marginer og avkastning som skal tilordnes disse prosessene, vil åpenbart bli et stridsspørsmål. Myndighetene vil ønske disse kostnadene lavest mulig siden det vil øke verdien av laksen på merdkanten. Det store antallet kostnader som skal normeres for ulike størrelser, kvaliteter og anlegg, øker risikoen for at kostnadene blir satt lavere enn skattyters faktiske kostnader. Skjer det, vil den effektive beskatningen øke.

Skattyter får en tilsvarende problemstilling innen klekkerivirksomheten, der det skal bestemmes en overføringspris for smolten når den settes ut i sjø. Overføringsprisen skal i prinsippet reflektere en markedspris mellom uavhengige parter. Her kan det lett oppstå tvister når kostnader samt marginer og avkastning skal fastsettes. Men i motsetning til salgs- og prosesseringsfasen, skal myndighetene ikke normere kostnader i denne fasen.

På grunn av forskjeller i skattesatser mellom sjø og land, vil en få løpende problemstillinger rundt allokering av felleskostnader og finanskostnader mellom de tre områdene, samt avregningspriser for egen fôrproduksjon og operasjon av egne brønnbåter.

Les også

SV ville ha 70 prosent skatt

I forbindelse med fastsettelse av overføringspriser og normering av kostnadene, vil myndighetene kreve at investeringene innen klekkeri og prosessering skal avskrives over flere år. Det er derfor basert på manglende forståelse fra regjeringens side når det på generelt grunnlag påstås at investeringer innen havbruk kommer umiddelbart til fradrag i særskatten.

Det er tankevekkende at regjeringen utsetter en næring hvor Norge er globalt ledende og har stort vekstpotensial for slike omfattende skattemessige eksperimenter. Med dette systemet legges nå grunnlaget for at skattetvister og lange prosesser mot myndighetene om riktig skattegrunnlag, blir en del av næringens hverdag. Systemet vil innebære økt byråkrati innen skatteadministrasjonen og mer arbeid for revisorer, rådgivere og skatteplanleggere som skal etablere grunnlaget for selskapenes overføringspriser og bistå i diskusjonen med skattemyndigheter og normprisrådet.

For uavhengige iakttagere med lang erfaring fra myndighets- og næringsutøvelse innen beskatning av olje, vannkraft, havbruk og annen norsk og internasjonal næringsdrift, er det vanskelig å forstå at myndighetene ikke har lagt vekt på å legge til rette for et skattesystem som understøtter havbruksnæringens videre utvikling.

Jørgen Kristian Andersen

Konsulent, tidligere finansdirektør i Agrinos og Marine Harvest og eksdirektør for konsernskatt i Norsk Hydro