<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Teknologinæringslivets vekstplan for Norge

Teknologibasert næringsliv er avgjørende for Norges fremtid, men som nasjon har vi på mange områder blitt en digital sinke, skriver Abelia.

    Publisert 23. jan. 2023 kl. 13.23
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 485 ord
    KREVER SATSING: Næringsminister Jan Christian Vestre overrekkes teknologinæringslivets vekstplan av adm. direktør Øystein Eriksen Søreide i Abelia. Foto: Abelia

    Denne uken overleverte Abelia planen til næringsminister Jan Christian Vestre. Den skal bringe Norge tilbake i toppen. Planen inneholder 27 tiltak rettet mot fem departementer. Abelia har ikke laget planen alene. En rekke større teknologi- og kunnskapsbedrifter står bak rapporten.

    Vekstplanen er ikke primært en plan for sektorens egen vekst, men en plan for kunnskaps- og teknologinasjonen Norge. Teknologi, og særlig digital teknologi, er sektorovergripende og samfunnsendrende. Digitalisering legger seg som et smart lag over det meste vi produserer av varer og tjenester, og griper inn i alt fra industri, bygg og anlegg til oppdrettsnæring, landbruk og matproduksjon, service og handel, transport og energiløsninger. Derfor må temaet høyere opp på den politiske agendaen. Det ønsker vi å bidra til med vekstplanen.

    Vi har identifisert fire områder der Norge har utfordringer vi må ta tak i: Kompetanse, forsknings- og innovasjonsøkosystemet, en digital og innovativ stat og internasjonalisering.

    Mangel på teknologikompetanse kan hemme veksten i hele økonomien. NHOs kompetansebarometer viser at særlig kunnskaps- og teknologibedriftene har gått glipp av forretningsmuligheter på grunn av manglende kompetanse. Noen viktige grep for å løse dette er: Å gjøre det mer attraktivt å ta realfag og teknologifag, omdisponering av studieplasser til teknologifag, yrkesvei inn i tech-bransjen og egne kompetansevisum for utenlandsk arbeidskraft.

    Virkemiddelapparatet, slik det er i dag, sementerer norsk næringsstruktur.

    Vi trenger enklere og mer målrettede virkemidler som stimulerer til skalering. Virkemiddelapparatet, slik det er i dag, sementerer norsk næringsstruktur. Norge har et potensial for å få mer kommersialisering ut av midlene som investeres i forskning. Forskning finansiert over skatteseddelen bør komme samfunnet til gode i form av samarbeid, spredning av resultater og kommersialisering av forskningen.

    igital teknologi og tjenesteyting må fremmes som strategisk eksportsatsing. Det fordrer blant annet et helt annet kunnskapsnivå blant Norges representanter i utlandet

    Offentlig sektor sysselsetter en tredjedel av arbeidstakerne og kjøper inn varer og tjenester for mer enn 600 milliarder kroner årlig. Det er et stort urealisert potensial for innovative innkjøp, eller bruk av innkjøp som verktøy for å stimulere innovasjon. Større åpenhet rundt offentlige anskaffelser og bedre innkjøpssamarbeid i kommunesektoren er bare to av tiltakene vi mener vil bidra til økt innovasjon her.

    Jo Eikeland Roald, leder for teknologipolitikk i Abelia. Foto: Martin Fjellanger

    Norge må bli smartere når vi er ute i verden. Det internasjonale potensialet er enormt. Digital teknologi og tjenesteyting må fremmes som strategisk eksportsatsing. Det fordrer blant annet et helt annet kunnskapsnivå blant Norges representanter i utlandet. Gjennom aktiv statlig satsing på teknologinæringene kan Norge etablere seg som en nasjon som bokser over egen vektklasse i fremtidsøkonomien.

    Øystein Eriksen Søreide

    Adm. direktør i Abelia

    Jo Eikeland Roald

    Leder for teknologipolitikk i Abelia