ChatGPT – litt ditt, eller bare andres?

ChatGPT har tatt verden med storm, og for første gang gjort allment tilgjengelig kunstig intelligens (AI) interessant. Mange har allerede tatt den i bruk i jobben, en bruk som imidlertid reiser en rekke juridiske spørsmål.

For ser vi på vilkårene for bruken av tjenesten fra OpenAI, er det ikke tillatt å la det fremstå som om materialet man får ut er menneskeskapt. Dette vilkåret ser det ut til at mange brukere ikke har fått med seg, eller ikke bryr seg særlig om. 

AI tar ikke ansvaret for bruken av AI. Det er det vi mennesker som må gjøre

Nicolai Halbo. Foto: Simonsen Vogt Wiig

Venstre-politiker Abid Raja brukte forleden tjenesten ChatGPT stikk i strid med dette vilkåret da han fikk roboten til å formulere spørsmål som han sendte til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) om bruk av kunstig intelligens i skolen. Kunnskapsministeren merket ikke noe til at dette ikke var menneskeskapt, og sendte et menneskeskapt svar tilbake (såvidt vi vet).

AI tar ikke ansvaret for bruken av AI. Det er det vi mennesker som må gjøre. Dette må gjelde uansett hvordan vi velger å bruke AI. Vi bør ikke late som om innholdet er menneskeskapt, og vi bør heller ikke publisere og stille oss 100 prosent bak AI-generert materiale. Om kunstig intelligens blir trent opp med feil materiale eller på feil måte, kan den gi direkte farlige eller gale svar. Dette var tilfellet da Microsoft i 2016 lanserte sin chattjeneste Tay, som ble tatt ned etter få dager etter at den tvitret en rekke støtende og hatefulle ytringer.

Eieren av AI-tjenesten forsøker å legge ansvaret over på brukeren, ved å inkludere i vilkårene at man ikke kan bruke dem på en måte som krenker eller misbruker andres rettigheter

Det oppstår nå en global debatt om eierskapet til immaterielle rettigheter ved bruk av AI. Rent juridisk innebærer bruken av mange AI-tjenester en betydelig risiko for både eieren av AI-tjenesten, brukere og skapere av åndsverk. 

Eieren av AI-tjenesten forsøker å legge ansvaret over på brukeren, ved å inkludere i vilkårene at man ikke kan bruke dem på en måte som krenker eller misbruker andres rettigheter. Slik vi ser det, vil ikke dette innebære at produkteier går fri, men en bruker kan kanskje få et medvirkeransvar for krenkelse av andres rettigheter.

Les også

Annonserer betalt versjon av ChatGPT

Hvordan skal brukere av tjenesten vite om man krenker andres rettigheter eller ikke? Brukerne vet ikke hva resultatet er basert på, og dermed heller ikke hvem man potensielt har krenket rettighetene til.

Det pågår nå en rekke prinsipielle saker om rettigheter og krenkelser av åndsverk i relasjon til AI.

I Storbritannia har Getty Images gått til sak mot Stability AIs produkt «Stable Diffusion» for krenkelse av opphavsrettigheter. Getty besitter mer enn 135 millioner beskyttede bilder. Stable Diffusion bruker bildene til å skape realistiske bilder basert på kun tekstuelle instruksjoner.

Stabel Diffusion kopierer store mengder av bilder for å gjøre noe annet med dem enn det de var tiltenkt. Bildene i seg selv kan kanskje ikke gjenkjennes når et nytt bilde kommer ut av tjenesten, men er likevel et nødvendig element for å få ut resultatet. 

Det springende punkt i saken mot Stable Diffusion er om denne storskalabruken av bilder er lovlig uten å innhente samtykke fra rettighetshaverne på forhånd. Om svaret blir ja, vil det få store konsekvenser for skapere av bilder, som konkurrerer om salg av sine bilder i det samme markedet.

At ny teknologi utfordrer den etablerte rettstilstanden er ikke nytt

Et annet selskap som har fått søksmål mot seg er GitHub, som har en tjeneste som skriver kildekode, blant annet basert på åpen kildekode. Åpen kildekode kan lovlig benyttes dersom tilhørende lisensvilkår overholdes. Det spørs om GitHubs bruk av åpen kildekode er i samsvar med lisensvilkårene.

Det vil garantert oppstå en rekke interessante rettssaker i kjølvannet av at AI blir mer utbredt. 

Inntil de mange juridiske spørsmålene om rettighetene og bruken av AI-generert materiale er avklart, er eneste riktige å ta alle forholdsregler

At ny teknologi utfordrer den etablerte rettstilstanden er ikke nytt. Til sammenlikning kan det vises til Napster-saken i 2005. Den gangen var det plateselskap og musikkorganisasjoner som gikk til sak mot Napster for krenkelse av musikkrettigheter. Napster tapte og gikk konkurs. Det rettslige spørsmålet var da om det var lov å lenke til musikkfiler som noen andre hadde lastet opp på internett uten rettighetshaverens samtykke.

Rettslig sett reiser AI andre problemstillinger, ettersom AI bruker innhold på en annen måte. Den store interessen rundt dette og rettssakene som allerede har oppstått, viser at AI utfordrer etablerte strukturer i mange ulike bransjer og er relevant for mange ulike typer materiale.

Inntil de mange juridiske spørsmålene om rettighetene og bruken av AI-generert materiale er avklart, er eneste riktige å ta alle forholdsregler. 

Nicolai Halbo

Partner i Simonsen Vogt Wiig