Prisveksten på matvarer har den seneste tiden vært høy, og manglende konkurranse i den norske dagligvarebransjen er identifisert som den viktigste årsaken. Matvaregigantene selv hevder de ikke profitterer som følge av prisøkningene. De peker heller på at høye strømpriser og generelt høyere kostnadsnivå i verdikjeden presser prisene opp og spiser av marginene.

Andreas Ulfsten. Foto: Privat

Regjeringen virker ikke å kjøpe denne argumentasjonen, og la derfor nylig frem en tipunktsplan for bedre utvalg og lavere priser i matbutikken. Det første punktet på regjeringens agenda er naturlig nok å finne ut om noen ledd i verdikjeden sitter igjen med høye marginer, eller om det faktisk er slik at kostnadene har økt i alle ledd.

For selv om det på ingen måte er mangel på marginstudier av norsk dagligvarebransje, er disse studiene ferskvare. Den globale økonomiske situasjonen og markedsmakten i verdikjeden er i konstant bevegelse, og analyser går fort ut på dato. Og siden marginstudier er krevende og kostbare å gjennomføre, er det vanskelig å kontinuerlig reflektere de faktiske forholdene i verdikjeden.

Samlet bidrar disse faktorene til at en tredjepart – for eksempel Konkurransetilsynet – har mulighet til å effektivt hente detaljert, oppdatert og pålitelig informasjon om verdikjedens sammensetning

Blokkjedeteknologi kan bidra til å løse dette problemet. Det er tre hovedgrunner til dette.

• Blokkjedeteknologi er i bunn og grunn et transaksjonsregister som kan brukes til å spore gjenstander. For eksempel kan matvarers reise gjennom hele verdikjeden spores – fra opprinnelsessted til forbrukerens handlepose.
• Det er tilnærmet umulig å endre på en transaksjon i registeret etter at den er registrert. For en matvare vil transaksjonen være overgangen mellom ulike ledd i verdikjeden. Informasjonen man leser ut om matens reise er derfor svært pålitelig.
• For det tredje oppdateres transaksjonene i tilnærmet realtid. Analyser av disse transaksjonene blir derfor oppdaterte øyeblikksbilder av verdikjeden som kan supplere statistiske analyser av historiske data.

Samlet bidrar disse faktorene til at en tredjepart – for eksempel Konkurransetilsynet – har mulighet til å effektivt hente detaljert, oppdatert og pålitelig informasjon om verdikjedens sammensetning. Det blir rett og slett enklere å se dagligvarebransjen i kortene, slik næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) ønsker, om man implementerer blokkjedeteknologi.

Les også

Hvorfor øker matprisene?

Når det egentlig ikke er noen grunn til økte priser, gjelder det å skape forventninger om at det er nødvendig, skriver Anders Nordstad.

Så er det selvsagt slik at det å implementere blokkjedeteknologi for overvåkning og analyse av verdikjeden i dagligvarebransjen er utfordrende. Samtidig vet vi at en av teknologiens foreløpig mest anvendte bruksområder er nettopp sporing av mat gjennom forsyningskjeden. For eksempel spores allerede reisen til norsk fisk.

Kanskje ligger det her en uutnyttet mulighet. Teknologien har om ikke annet potensial for å øke transparensen i dagligvarebransjens verdikjeder. I ytterste positive konsekvens kan dette komme forbrukerne til gode gjennom lavere matvarepriser.

Andreas Ulfsten

Siviløkonom og postdoktor ved Institutt for Informatikk, UiO