Du har sikkert fått med deg den gryende polariserte «endre verden-debatten» om kunstig intelligens (AI) – teknologien som blant annet ligger bak ChatGPT. Teknologien vil enten ødelegge oss eller forvandle oss til en lykkeligere, mer hyperkreativ og produktiv art. Fordi begge sider har rett, trenger vi sårt en nasjonal AI-strategi for å sikre de gode effektene og minimere de problematiske.
Tor W. Andreassen. Foto: Iván Kverme
Uavhengig av om man er enig eller ikke om effektene av AI, vil utviklingen være preget av to enkle sannheter. For det første vet vi at dersom noe er lønnsomt og kan bygges, vil det bli bygget. For det andre vil teknologi alltid utvikle seg raskere enn reguleringen av den. Dette gjør hurtigheten i utviklingen til vår verste fiende.
De siste måneders adopsjonsrate av ChatGPT, kombinert med Microsoft og Googles engasjement, viser at AI-teknologien kommer med en hastighet nesten ingen utenfor AI-selskapene er klar over. Vi snakker måneder – ikke år – før virkningen treffer oss som lovgivere, ledere, ansatte, kunder, og innbyggere. Jeg vil våge den påstand at i ytterste konsekvens er demokratiet truet.
Siden november 2022 har ChatGPT skjedd. Det endrer alt
Årsaken er at teknologien kan true vår tillit til juridiske, politiske, og økonomiske institusjoner fordi den nærmer seg et nivå nær det vi kaller generell kunstig intelligens. I praksis betyr det at teknologien gir algoritmene evnen til å utføre enhver intellektuell oppgave et menneske kan utføre:
- For det første kan teknologien brukes til å lage ekstremt realistiske deep fake-videoer, lydopptak og bilder som kan brukes til å spre feilinformasjon eller propaganda. Dette kan være spesielt skadelig under valgkamper, der falsk eller villedende informasjon kan påvirke opinionen og undergrave den demokratiske prosessen.
- For det andre kan teknologien brukes til å lage målrettet innhold, for eksempel falske nyhetsartikler, innlegg på sosiale medier eller skreddersydde reklamebudskap som er utformet for å manipulere opinionen, skape uenighet, eller dulte konsumenter i ønskede retninger. Dette kan brukes til å undergrave tilliten til demokratiske institusjoner, politiske partier eller kandidater.
- For det tredje kan teknologien opprettholde eksisterende skjevheter og diskriminering mot for eksempel kjønn, religion, og hudfarge. Dette kan ha betydelige konsekvenser for demokratiske prosesser, som for eksempel velgerundertrykkelse eller ulik representasjon og ekskludering.
I tillegg til de tre truslene mot demokratiet, kan jeg se minst to vesentlige etiske dilemmaer som følger av teknologien. For det første vil deep fake-situasjoner reise alvorlige personvernproblemer. Dette kan skape muligheter for ondsinnede aktører til å spre feilinformasjon som kan polarisere og destabilisere samfunnet ti ganger sterkere enn YouTube, TikTok eller Facebook.
For det andre kan teknologien brukes til å lage nytt innhold som for eksempel tekst, kunstverk eller musikk. En utfordring er at resultatet er basert på at teknologien har øvd på all tidligere tilgjengelig tekst, kunst og musikk – uten tillatelse. En annen utfordring er at det kan være vanskelig å avgjøre hvem som eier opphavsretten eller immaterielle rettigheter for generert innhold. Dette kan føre til juridiske tvister om eierskap og kompensasjon for slikt innhold.
I 2020 utviklet Solberg-regjeringen en nasjonal AI-strategi. Siden november 2022 har ChatGPT skjedd. Det endrer alt. Derfor må Støre-regjeringen snarest gi oss en oppdatert AI-strategi som speiler hvor vi befinner oss nå. Å vente på noe godt, sette utviklingen på vent eller forby den, er ikke mulig denne gangen. For mye står på spill.
Tor W. Andreassen
Professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole (NHH)
