<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Spår blodbad i batterier

Bilprodusenter, gruveselskaper og batteriutviklere kjemper hardt om verdensherredømmet innen batterier. Noen få vil vinne, mange vil tape mye.

    Publisert 22. aug. 2023 kl. 14.30
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 668 ord
    VERDENSLEDER: Kinesiske CATL ligger best an blant verdens batteriutviklere, med Tesla blant sine kunder. Foto: Bloomberg

    Kappløpet om å skaffe seg en lederposisjon i markedet for neste generasjons batterier pågår for fullt mellom bilprodusenter, gruveselskaper og batteriutviklere. En rekke allianser skapes samtidig som penger investeres i teknologi, skriver Financial Times.

    LEVERER TIL TESLA: Batteriprodusenten Contemporary Amperex Technology (CATL), der Robin Zeng er styreleder og gründer. Foto: NTB

    Kamphanene vil investere enormt på veien – uten garanti for avkastning. Det er ikke mer enn fem år siden at litium-ion fosfatbatteriet ble ansett for å ha null, fremtidig verdi. I dag er teknologien dominerende i Kina – i dag verdens klart største marked for elbiler.

    – Vi kan være på vei til en verden der markedet blir veldig brutalt. Vi vil få se et lite antall vinnere, mange tapere og mye blod på gulvet, sier Steve LeVine, forfatter av boken «The Powerhouse» om oppfinnelsen av litium-ionbatteriet.

    CATL i suveren ledelse

    Kampen mellom batteriutviklere står ifølge avisen først og fremst i Asia, der koreanske Samsung SDI og LG Energy Solution er blant de nærmeste utfordrerne til den suverene lederen – kinesiske CATL (Contemporary Amperex Technology). 

    Bernstein-analytiker Neil Beveridge hevder CATL investerer like mye som andre kinesiske batteriselskaper – til sammen.

    – Vi mener dette skaper en varig fordel overfor konkurrentene. Men den kanskje største trusselen mot disse tre kommer fra bilkonserner med enda større forsknings- og utviklingsbudsjetter, sier han.

    Kjøpe eller utvikle selv?

    Det største spørsmålet for bilprodusenter er ifølge Financial Times hvor mye av batteriet de skal «eie.»

    General Motors og Volkswagen har eksempelvis satset på å utvikle sin egen batteriteknologi, sistnevnte i det nyetablerte datterselskapet Power Co.

    VIL LAGE SELV: Volkswagen, der Thomas Schmall er teknologidirektør. Foto: Bloomberg

    – Elbilverdenen vil bli klart definert av batterikostnader, så det gir fullstendig mening å ha en viss kontroll over det, sier teknologidirektør Thomas Schmall.

    Samtidig tviler andre bilprodusenter på hvor lurt det er å investere i batterier. Tvilen er ifølge avisen basert på at den knallharde konkurransen blant batteriutviklere allerede er i ferd med å skvise marginene.

    – Jeg tror ikke batteriteknologi vil gi noen konkurransefordel. Det logiske å gjøre for enhver bilprodusent vil være å overlate batteriforsyningen til en gruppe spesialister og behandle det som en råvare, sier en direktør i et europeisk selskap.

    Selv en markedsleder som Tesla har begynt å kjøpe batterier fra CATL til sine seneste modeller.

    Har tjent rått på litium

    Men uansett hvilken teknologi som vinner frem, er det på det rene at batteriene som skal drive fremtidens elbiler vil kreve enorme mengder gruvedrift. Elbilmotorer inneholder sjeldne metaller som ikke blir brukt i forbrenningsmotorer, mens mangel på litium, nikkel og kobolt ifølge Financial Times hevdes å bli et stadig tilbakevendende problem over det neste tiåret.

    KJØPER BATTERIER: Tesla, ledet av Elon Musk. Foto: NTB

    Gruveselskaper som BHP og råvaretradere som Glencore ventes derfor å tjene stort på elbilrevolusjonen. Litiumprodusenter som Albemarle og SQM har tjent rått de siste årene, men selv de kan være sårbare om andre batterityper som natrium-ion vinner terreng. 

    Videre må utvinnede råvarer bearbeides til batterikjemikalier, en industri dominert av Kina. Dette skaper ifølge avisen geopolitiske bekymringer, og selskaper som Albemarle, Pilbara Minerals og Syrah Resources har derfor begynt å se etter alternativ lokalisering av prosesseringskapasitet.