Debattinnlegg: Hans-Petter Nygård-Hansen, kommunikasjonsrådgiver i KommFrem
I år er det 40 år siden Steve Jobs og Apple lanserte Macintosh, som revolusjonerte oppfattelsen av hvordan en personlig datamaskin kunne se ut og hva man kunne gjøre med den. Samtidig var Macintosh mye mer enn en datamaskin. Den representerte et opprør og en motkultur mot «big tech», manifestert gjennom IBM og presentert ved den ikoniske 1984-reklamefilmen, hvor Steve Jobs og Apple lovet oss en fremtid hvor teknologien skulle tjene mennesket og ikke motsatt.
Macintosh-en symboliserte også Jobs’ urokkelige tro og fokus på design, brukervennlighet og fullstendig kontroll over brukeropplevelsen. Med Macintosh-en ble vi introdusert for det grafiske brukergrensesnittet, som der og da la grunnlaget for hvordan vi i dag samhandler med alle våre digitale enheter. Jobs’ kontroversielle lederstil førte kort tid etter lanseringen til hans avgang.
Hans tilbakekomst et tiår senere, da selskapet befant seg på kanten av konkurs, markerte starten på en historisk æra av banebrytende produktlanseringer: iPod-en transformerte musikkindustrien, MacBook-en redefinerte hvordan bærbare datamaskiner burde se ut, iPhone-en revolusjonerte smarttelefonmarkedet og iPad-en skapte en helt ny kategori av mobile enheter. Hvert produkt og produktkategori var et testament til Jobs’ visjon om hvordan man integrerer teknologi sømløst inn i våre liv ved å kontrollere alt fra hardware, operativsystem og programvare.
Bør vi være så komfortable som vi åpenbart er med å overlate stadig mer kontroll til et selskap som har vokst fra å være en rebell og en motkultur, til å bli verdens største, rikeste og mektigste selskap?
Etter Steve Jobs’ bortgang i 2011 var Apple besatt av å overbevise resten av verden om at de kunne innovere uten sin ikoniske leder. I 2014 ble Apple Watch lansert. To år senere dukket AirPods opp. I dag er Apple verdens største klokkeprodusent, og AirPods er et moteuttrykk. Felles for begge produktkategorier er at de ble designet og utviklet av Steve Jobs’ mangeårige nære venn og kollega, Jony Ive.
Apple Vision Pro, lansert 40 år etter Macintosh-en, markerer derfor Apples første forsøk på å tre inn i en ny produktkategori med et nytt produkt, og det helt uten hverken Jobs eller designguruen Ive. Det skjer ikke uten utfordringer. At Vision Pro ble lansert med kun 600 tilgjengelige native-apper, sammenlignet med de nesten 2 millioner iOS-appene tilgjengelig via App Store, vitner om økende misnøye blant utviklere. Ikke hjelper det at nye EU-reguleringer vil bryte opp Apples monopol på app-butikker i egne iOS-produkter, hvilket skjer samtidig som amerikanske myndigheter beskylder Tim Cook og Apple for monopollignende oppførsel.
Apple er på mange måter blitt det selskapet de advarte mot 40 år tidligere. Vision Pro, med sin isolerende og kontrollerende natur, bringer oss nærmere den dystopiske fremtiden som 1984-reklamen advarte mot; teknologi som vil kontrollere oss mennesker mer enn å tjene oss. Derfor er det, 40 år etter introduksjonen av Macintosh, på tide at vi virkelig begynner å reflektere over både Apples og andre big tech-selskapers rolle i våre liv.
Bør vi være så komfortable som vi åpenbart er med å overlate stadig mer kontroll til et selskap som har vokst fra å være en rebell og en motkultur, til å bli verdens største, rikeste og mektigste selskap? Apple har åpenbart vist oss at innovasjon ikke bare handler om å introdusere oss til nye produkter, men om hvordan disse produktene kan manipulere og påvirke vår oppfattelse av frihet og autonomi.
Spørsmålet vi bør stille oss er om vi kan stole på at et big tech-selskap, uansett dets opprinnelige intensjoner, kan unngå å bli det det en gang sto imot, og hva vi bør gjøre for å hindre at det skjer. Og det bør vi gjøre før «Big Brother» nekter oss å stille det spørsmålet.
Hans-Petter Nygård-Hansen
Kommunikasjonsrådgiver i KommFrem
