<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Daniel Kahneman er borte – hans forskning lever videre

Daniel Kahneman er ikke lenger blant oss, men hans forskning og bidrag til feltet psykologi og økonomi fortsetter å ha en betydelig innvirkning, skriver professor Tor W. Andreassen.

    Publisert 1. apr. 2024 kl. 21.09
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 527 ord
    DØDE 27. MARS: Psykolog Daniel Kahneman ble 90 år gammel. Her fra 2013, da han mottok USAs høyeste sivile utmerkelse, Presidentens frihetsmedalje, av daværende president Barack Obama. Foto: NTB

    Gjestekommentar: Tor W. Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole (NHH) og gjesteprofessor ved Institute for Manufacturing (IfM), University of Cambridge.

    Daniel Kahneman (1934–2024) etterlater seg en uvurderlig arv gjennom sine dyptgående studier av menneskelig tenkning og beslutningstaking. Sammen med Amos Tversky, som gikk bort i 1996, utfordret han tradisjonelle antagelser om menneskelig rasjonalitet med utviklingen av prospektteorien.

    Tor W. Andreassen. Foto: Gard Setsaas

    Tidligere hadde økonomer ansett individer som hovedsakelig rasjonelle aktører, fokusert på egeninteresse, brukende all tilgjengelig informasjon for å ta upartiske beslutninger, med konsistente preferanser gjennom tid.

    Prospektteorien har snudd opp ned på forståelsen av rasjonalitet ved å vise at mennesker vurderer potensielle gevinster og tap fra et subjektivt ståsted, og opplever tap som mer smertefullt enn tilsvarende gevinster. Dette fenomenet, kjent som tapsaversjon, har vidstrakte følger på tvers av disipliner, inkludert i markedsføring for utforming av prisstrategier og i offentlig politikk for å stimulere positiv adferdsendring.

    I «Thinking Fast and Slow» (2011) oppsummerer Kahneman mye av sin forskning, og beskriver to dominerende tenkesystemer: System 1, som er raskt og intuitivt, og System 2, som er saktere og mer analytisk. Han belyser betydningen av selvbevissthet for å motvirke kognitive skjevheter som overvurdering av førsteinntrykk og undervurdering av fremtidige kostnader og tidsforbruk.

    Utviklingen av kunstig intelligens (AI) og generativ AI (GenAI) representerer nye muligheter for å anvende Kahnemans innsikter, spesielt diskutert i hans siste bok «Noise: A Flaw in Human Judgment» (2021) – en bok han skrev sammen med Olivier Sibony og Cass Sunstein. Støy er definert som «uønsket variabilitet i bedømmelser av samme problem». Hvordan AI kan minske skjevheter og støy i beslutningsprosesser, er mer aktuelt enn noensinne.

    For forskere innen tjenesteinnovasjon kan integrering av AI og GenAI videreføre Kahnemans arbeid innen flere områder:

    • Forbedre beslutningstaking for kunder: AI kan utforme tjenester som reduserer støy og skjevheter, gjennom analyse av store datasett for å avdekke innsikter i kundeadferd, som fører til mer skreddersydde og effektive tjenester.
    • Innovere tjenestedesign gjennom GenAI: GenAI-verktøy kan simulere og evaluere tjenestedesignscenarier basert på Kahnemans prinsipper, for å minimere kognitiv belastning og skjevheter, noe som fører til mer intuitive kundeopplevelser.
    • Bruk av adferdsøkonomi i tjenestemarkedsføring med AI: AI kan finjustere adferdsøkonomiske modeller, tilby innsikt i skjevheter som påvirker forbrukervalg, og styrke strategier som påvirker kundeadferd gjennom psykologiske prinsipper.
    • Forbedre beslutningstaking i helsevesenet: AI og GenAI kan transformere beslutningstaking og administrative prosesser i helsevesenet, ved å tilby verktøy som øker produktiviteten, reduserer diagnostisk støy og forbedrer behandlingstilpasning.

    Kahnemans forskning, som ble belønnet med Nobelprisen i økonomi i 2002, har endret akademiske perspektiver og tilbudt praktiske løsninger for å forbedre beslutningstaking på personlig og profesjonelt nivå.

    Hans arbeid fremhever betydningen av å tilnærme seg valg med bevissthet og kritisk tenkning, og inspirerer fortsatt til dypere forståelse av menneskelig adferd og utvikling av strategier for å navigere menneskelige beslutningsprosesser' kompleksitet.

    Tor W. Andreassen

    Professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole (NHH) og gjesteprofessor ved Institute for Manufacturing (IfM), University of Cambridge