Slik blir Microsoft verdensledende med AI

Etter at ChatGPT erobret verden nærmest over natten for snart to år siden, har kunstig intelligens markert et tidsskille. For noen er dette mer betydningsfullt enn oppfinnelsen av PCen, internett eller smarttelefonen. En nøkkelteknologi for menneskeheten, med evner som bare overgås av de håpene man legger i den.

AI skal hjelpe eldre med å føle seg mindre ensomme, og unge med å være mindre stresset. Domstoler, myndigheter og byer vil bruke AI for å gjøre trafikklys smartere og forkorte saksbehandlingen. Teknologien skal hjelpe til med å lage timeplaner på skoler, organisere familiehverdagen, produksjonsprosesser og krigføring. Selvfølgelig også bidra i kampen mot klimaendringene.

Det største potensialet ligger i økonomien. Snart vil ingen bransje kunne klare seg uten AI, og kanskje ikke ønske å gjøre det. 

Mangel på fagarbeidere? Byråkratiske utfordringer? Ressursknapphet? Det dristige løftet er at alt dette blir mer håndterbart fordi industriselskaper og forsikringskonsern vil la stadig større deler av produksjonen og administrasjonen bli utført av AI, og dermed spare milliarder. 

Bilprodusenter og farmasigiganter bruker AI til å finne nye materialer og komponenter – og de lykkes allerede.

Nadella i sjefsstolen

Det er litt av et perspektiv. Microsoft dominerer AI. Og AI dominerer verden.

Microsoft er ikke på toppen i alle områder. Apples løsninger for personvern setter standarden, Google Docs og deres sky er minst like enkle å bruke, og Nintendo og Sony selger betydelig flere spillkonsoller. Men det er bare ett selskap som er med overalt – Microsoft.

Som helhet, som den første adressen for fremtidens spørsmål, er Redmond uten konkurranse.

Figuren bak suksessen er Microsoft-sjefen Satya Nadella, 57. Han har klart å revitalisere en gigant som for ti år siden ble avskrevet som kjedelig og lite innovativ. For det blir han hyllet. “Årets CEO”, forsidefiguren i jubileumsutgaven av magasinet Fortune, og en hyppig gjest i Det hvite hus. En genial leder som noen ganger kan opptre temmelig kaldt.

Nadella har tatt to, tre store beslutninger som ligger til grunn for suksessen. Ingen har satset så mye på skyen som Satya Nadella. Ingen har satset så mye på AI som Satya Nadella. Og sannsynligvis har ingen satset så mye på Satya Nadella som Satya Nadella.

Da han overtok Microsoft fra Steve Ballmer i 2014, annonserte han umiddelbart at Office-programvaren også skulle bli tilgjengelig for brukere av Apples iPad. Et tabu som hans forgjenger aldri våget å bryte, sannsynligvis for ikke å devaluere sine egne Windows-nettbrett.

I 2018 fulgte hans andre store satsing: den massive inngangen i AI. Nadella hadde reist til en eksklusiv konferanse i fjellene i Idaho, kalt “sommerleir for milliardærer”. Der møtte han Sam Altman, medgründeren og sjefen for det da helt ukjente oppstartsselskapet OpenAI. Det var her, ifølge Nadella, at han for første gang innså det fulle potensialet til AI.

Nadella og Altman etablerte et partnerskap der Microsoft så langt har investert rundt 13 milliarder dollar, og som til slutt resulterte i ChatGPT. Microsoft satset alt på ett kort, gikk “all in”.

Alt fokuseres på AI

I dag eier selskapet andeler i en rekke teknologiledere: Mistral AI fra Frankrike er blant disse, sammen med G42 fra Abu Dhabi og programmeringsplattformen GitHub. Nadella er ikke forsiktig i tilnærmingen. Knapt hadde han fått AI-legenden Mustafa Suleyman som Microsofts nye AI-sjef, før han hentet store deler av arbeidsstyrken fra Suleymans oppstartsselskap, Inflection AI.

Og han lar pengene strømme, mye penger. Bare i det siste kvartalet gikk nesten hele investeringsbudsjettet på imponerende 19 milliarder dollar til AI- og skyprosjekter. I Tyskland vil det de neste to årene bli investert omtrent 3,3 milliarder euro, fem milliarder dollar i Australia, og fire milliarder i Frankrike.

Hundrevis av nye AI-knutepunkter er planlagt eller under bygging over hele verden, alle utstyrt med Microsofts egne AI-brikker, som Nadella fikk utviklet for å kunne kontrollere hele AI-verdikjeden, fra programvare til silisium.

Alle Microsoft-programmer blir nå justert for AI. Deres egne bærbare datamaskiner og nettbrett vil snart ha en AI-knapp på tastaturet, slik at brukere når som helst kan få hjelp fra en “Copilot” til å skrive tekster eller redigere bilder. Mer enn 100 millioner mennesker bruker Microsoft-AI. Hver dag.

I store bransjer som farmasi, bilindustri og landbruk inngår Microsoft “strategiske partnerskap” med etablerte konsern, som de tyske Mercedes, Bayer og Siemens. Microsoft kaller dette “bransjeovergripende AI-innføring”. 

Resultatet: Da Nadella gikk på som administrerende direktør i 2014, lå Microsofts omsetning på knapt 87 milliarder dollar, men nå har den passert 245 milliarder. Antallet ansatte har økt fra 128.000 til 228.000 i samme periode, og aksjekursen har tidoblet seg – den har vokst fem ganger raskere enn gjennomsnittsverdiene til de 500 viktigste amerikanske selskapene - S&P 500.

Godt for Microsoft. Men er det også godt for verden?

Har selskaper fortsatt et reelt valg? Når gårdbrukeren Michael forteller om sin digitaliserte hverdag fra traktoren, blir også baksiden av alt dette tydelig. Mer og mer kunnskap går tapt fordi han og broren stoler mer og mer på teknologien – og må gjøre det – i stedet for på sin intuisjon, erfaringen sin eller rådene fra eldre generasjoner.

Et problem? Michael trekker på skuldrene. “For sure.” Selvfølgelig. På en måte. For eksempel ble han nylig overrasket av en haglstorm ute på jordet. Noen av de følsomme sensorene ble trolig ødelagt da, for de samlet ikke lenger inn data. I tillegg har det vært utfordringer med traktorens forbindelse til skyen, nettverksproblemer. – Så kommer du hjem og må streve med å manuelt rette opp alt det teknologien har etterlatt av hull, sier han. – Men egentlig har jeg ikke tid til det lenger.

Men hva annet kan han gjøre? Gårdbrukeren Michael – og millioner av andre småbedriftseiere, mellomstore selskaper og industriledere?

Fageksperter som Antonio Krüger, administrerende direktør ved det tyske forskningssenteret for kunstig intelligens, frykter en “lock-in-effekt”: Fordi AI-kompetansen mange steder er så lav, selv i industrialiserte land, er lokale selskaper og myndigheter spesielt avhengige av støtte fra teknologigiganter. 

Ofte er Microsoft det eneste alternativet. Når lokale myndigheter først har lagt alle sine systemer over på løsninger fra Redmond, og alle data er lagret i Microsofts sky, vil de nesten ikke kunne slippe unna – de vil bli avhengige av leverandøren, som en junkie med nålen.

Ikke noe alternativ

Krüger mener dette er “strategisk uklokt”. Han ser “flere fryktvektorer” i økonomien: Mange selskaper ser AI-bølgen komme, men vet ikke hvordan de skal håndtere den. De bekymrer seg for sin uavhengighet, men også for å bli hengende etter i utviklingen. 

Til slutt fører dette ofte til at det ikke finnes noe alternativ til Microsoft.

Konkurransemyndigheter i Brussel og Bonn, London og Washington frykter at mange selskaper knapt har dette valget lenger. 23 år etter at Microsoft så vidt unngikk en tvungen oppsplitting i en amerikansk monopolprosess, pågår det nye undersøkelser overalt for å vurdere i hvilken grad Microsofts markedsdominans fører til store ulemper for kundene.

EU-kommisjonen vurderer flere konkurranseklager mot Microsoft. Den generative AI-teknologien er et “hett tema”, og man ser nøye på partnerskapet mellom Microsoft og OpenAI, uttalte EUs konkurransekommissær Margrethe Vestager nylig. 

Gerard de Graaf, leder av EUs kontor i San Francisco, sier at han ofte har sittet sammen med Microsoft-folk de siste årene. Teknologiselskapet er “veldig klar over” hvilke regler som må følges når man “skyver grensene for teknologien, spesielt innen AI”. 

Under Nadellas ledelse har Microsoft vært en “konstruktiv partner”, noe som utgjør en positiv endring sammenlignet med hans forgjengere, sier de Graaf.

Årsaken til dette er også de nye teknologireguleringene fra EU: Digital Markets Act, Digital Services Act og AI-loven. Disse lovene må også Microsoft underkaste seg. Samtidig er det klart at “politiske beslutningstagere” med sine lover naturlig nok ofte “ligger ett eller to skritt bak markedet”. Derfor må reguleringen ikke lenger være noe som blir hengende etter i teknologiutviklingen, og Microsoft må “holde øye med dette”.

Den tyske regjeringen befinner seg samtidig i en selvforskyldt knipe. Og en dyr en: I løpet av det siste tiåret har lisenskostnadene for Microsofts programmer eksplodert. Mens staten i 2015 årlig betalte rundt 44 millioner euro, var det i fjor minst 200 millioner euro. Forholdet kan beskrives som fullstendig avhengighet – på skattebetalernes bekostning.

I stedet for å bli mer uavhengige blir den tyske regjeringen kanskje enda mer innlemmet i Microsofts økosystem. Allerede for flere år siden kunngjorde Microsoft at Office-programmene fremover kun ville bli tilbudt via skyen – og satte dermed den tyske regjeringen ytterligere under press.

Verdens største sikkerhetsselskap

Etter flere år med generøs pengebruk ønsker investorene nå sakte, men sikkert å se at Nadellas innsats også gir resultater i form av økende lønnsomhet. Men nettopp i den boomende skybusinessen skuffet Microsoft nylig børsens forventninger. I tillegg måtte selskapet ved presentasjonen av kvartalstallene innrømme at det trolig vil ta lengre tid enn forventet før milliardinvesteringene i AI lønner seg. De kortsiktige forretningsutsiktene ble til og med nedjustert.

Selv hos Siemens, Microsofts kanskje viktigste partner i Tyskland, fremhever Rainer Brehm, sjef for divisjonen Factory Automation, de “store suksessene” som de oppnår med Microsoft. Men han ser også utfordringer, spesielt når det gjelder IT-sikkerhet og datasikkerhet. Hverken Siemens eller deres kunder vil dele sensitive data, “ikke engang med Microsoft”, sier Brehm.

Microsoft forsikrer riktignok at kundene til enhver tid har “kontroll over og tilgang” til sine data, og at bedriftshemmeligheter selvfølgelig aldri brukes til å trene AI. Likevel stiller mange kunder det avgjørende spørsmålet: Kan man stole på Microsoft?

Selskapet har nylig skapt tvil rundt dette. På den ene siden er Microsoft, takket være sin tilstedeværelse i regjeringsnettverk, myndigheter og selskaper, og med sine mange sikkerhetsteam med tusenvis av ansatte, det viktigste og største IT-sikkerhetsselskapet i verden.

På den andre siden, som det står i en rapport fra en cybersikkerhetskommisjon oppnevnt av USAs president Joe Biden, fikk angripere i fjor i prinsippet “full tilgang” til Outlook-postbokser over hele verden, og de tappet blant annet 60.000 eposter fra det amerikanske utenriksdepartementet. 

Da den tyske cybersikkerhetsmyndigheten BSI ba om omfattende informasjon for å kunne advare og gi råd til sine klienter, vegret Microsoft seg.

Det ble rett og slett for drøyt.

Også de amerikanske tilsynsmyndighetene i Cyber Safety Review Board var rasende. Microsoft hadde gjort en “rekke unngåelige feil” som var resultatet av en utilstrekkelig sikkerhetskultur, skrev det amerikanske utvalget om hendelsen. 

Ja eller nei til Recall?

Nadellas reaksjon var kortfattet. – Hvis dere må veie sikkerhet mot en annen prioritet, er svaret klart: Velg sikkerhet, skrev han i begynnelsen av mai i et notat til sine ansatte – bare for å vise tre uker senere hvor grensen for denne instruksen tilsynelatende går: nemlig der hvor det handler om å være foran konkurrentene med nye produkter og AI-funksjoner.

Da sto en tydelig begeistret Microsoft-sjef i et spesielt oppført festtelt på selskapets campus og avslørte nye AI-bærbare datamaskiner, utstyrt med den såkalte Recall-funksjonen.

Denne AI-støttede superhukommelsen skulle bygges inn i Windows-operativsystemet og ta skjermbilder hvert femte sekund, slik at brukerne senere kunne søke opp alt de har sett på og skrevet inn de siste tre månedene, og som de bare vagt husker. 

Enten det var bilder av røde sofaer, Excel-ark eller YouTube-videoer – AIen skulle finne det igjen. For Nadella var dette et skritt mot maskiner som “til enhver tid kan se og høre oss” og “ikke bare forstår, men forutser hva vi ønsker og trenger”.

Sikkerhetseksperter mente imidlertid at dette er et mareritt for personvernet. De hevdet at Microsofts tiltak mot misbruk av funksjonen ikke var “i nærheten av tilstrekkelige”. Microsoft lovet først å skjerpe tiltakene, men bestemte seg deretter for å utsette lanseringen av “Recall”.

“Et selvskadende trekk fra Microsoft i AIens navn” mente cybersikkerhetseksperten Kevin Beaumont, som tidligere jobbet for selskapet.

Likevel ser det ikke ut til at Microsoft vil gi slipp på Recall-ideen. I slutten av august ble det kjent at frivillige testere vil få teste ut funksjonen fra oktober.

Hvor stor risiko er Nadella villig til å ta i kampen om markedsandeler og fortjeneste?

En ny digital art

Vancouver-vannkanten glinser i ettermiddagssolen, men luften er fortsatt kald denne vårdagen. Bare noen få mennesker våger seg ut med hundene sine. Ved siden av strømmer konferansedeltagere tilbake til konferansesenteret, hvor høydepunktet på TED-konferansen snart skal skje: Mustafa Suleyman. 

Den legendariske KI-forskeren grunnla en gang teknologifirmaet DeepMind, som senere ble kjøpt opp av Google, og startet deretter Inflection AI. Siden våren har han altså jobbet for Nadella, som Microsofts nye AI-sjef.

Suleyman er noe av en motpol til Sam Altman hos Microsoft. Og hvis man tolker Nadella riktig, gleder han seg stort over å ha fått begge verdens ledende AI-utviklere på sin side.

Forventningene er klare: mer innovasjon og bedre produkter gjennom intern konkurranse. Men også: mer kontroll og balanse.

Suleyman er langt fra en ukritisk AI-entusiast. På scenen forteller han om et spørsmål hans nevø nylig stilte under frokosten: Hva er AI egentlig, og hva er det egentlig kunstig intelligens skaper? – En programvare du kan snakke med om alt, svarte Suleyman. – Som et menneske altså? spurte gutten. 

Suleyman ble rådvill. I dag, sier han på scenen i Vancouver, tror han at menneskeheten skaper en “ny digital art, dynamisk og mektigere enn noen verktøy brukt av mennesker”.

– Alt og alle vil snart kunne styres av og med AI, sier Suleyman. Selv om det ofte hevdes at teknologien primært består av kode og matematikk, er dette altfor begrenset. AI på menneskets nivå vil være summen av alt skapt av mennesker, det gode så vel som det dårlige.

Derfor er risikoen med teknologien så stor, ifølge ham. For Suleyman handler det om ikke mindre enn verdens fremtid. Hvis man tillater AI å programmere seg selv uten tilsyn, sier han i Vancouver, vil det bli “farlig”.

Da har menneskeheten tapt, lyder hans budskap. Det samme har Microsoft.