<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Article lead
lead
På AI-skolebenken: Ledere kan ta med seg både mobilen og kaffekoppen inn i klasserommet når de skal få lære hvordan bedriften kan utnytte kunstig intelligens bedre.  Foto: Mateusz Slodkowski/SOPA Images/Getty Images

Sender ledere på AI-kurs

ChatGPT og generativ AI har i løpet av kort tid flyttet kunstig intelligens fra et litt bortgjemt IT-kontor og inn på bordet til konsernledelsen. Hvordan skal lederne møte denne utfordringen?

Publisert 31. jan.Oppdatert 31. jan.
Lesetid: 12 minutter

Det har gått lynraskt. Kunstig intelligens er langt fra noe nytt, men det som gjerne kalles maskinlæring, var ikke noe ledersjiktet i vanlige bedrifter fikk opp på skjermen med morgenkaffen.

Språkmodeller som ChatGPT har skapt en helt ny situasjon. Plutselig har AI blitt tilgjengelig med et par tastetrykk. Men nettopp denne nærheten har skapt alt fra nysgjerrige entusiaster til livredde feiginger.

– Vi har arbeidet med å introdusere løsninger for kunstig intelligens hos store og små selskaper i mange år. Og vi så tidlig at det å få ledelsesforankring er ekstremt viktig for suksessen. Dette gjaldt også før ChatGPT og generativ kunstig intelligens kom, men det gjelder enda mer nå, sier avdelingsleder Henrik Slettene i Crayon Consulting.

Kortversjon

  • I dag står ledere overfor en ny utfordring med kunstig intelligens, da teknologien nå krever deres aktive deltakelse og forståelse for å utnytte potensialet. Et av grepene er å få ledelsen på skolebenken. 
  • Selskaper som Crayon Consulting og Kantega tilbyr AI-kurs for ledere, fokusert på refleksjon og diskusjon fremfor tekniske detaljer, for å hjelpe dem med å stille de riktige spørsmålene og identifisere verdiskapende muligheter.
  • Selv om mange ledere er nysgjerrige på AI, står de ofte uten klare spørsmål og mål. Kursene fremmer forståelsen av AI som et verktøy for å løse eksisterende forretningsutfordringer.
Kortversjonen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av våre journalister.

Han har ledet flere utviklingsprogrammer innen kunstig intelligens der ledere og mellomledere har sittet på skolebenken.

Ingen prompter

– Den største konkurrenten er nettbaserte kurs som det er mange av?

– Ja – og nei, svarer Slettene. – Ledergruppen skal på kurs, og det første du gjør, er å gå på nettet og se hva du finner. Men det er dette vi har forsøkt å bli en motvekt til. Jeg tror ikke lederne får det de trenger på nettet. Løsningen er å gjøre noe fysisk, som dreier seg mer om refleksjon og diskusjon enn bare å sitte og høre på noen som snakker.

– Hos dere blir de bedre til å skrive prompter?

– Det bruker vi ikke tid på i det hele tatt. Der finnes det gode nettbaserte kurs, og det anbefaler vi alle å ta. Vi kan det også, men det er ikke fokus her.

Slettene overrasker oss ikke når han forteller hva mange kursdeltagere forventer ved kursstart: – Mange forventer nettopp å kunne skrive bedre prompter i ChatGPT. Derfor har vi lært at vi må være veldig tydelige før vi starter, om at det ikke er noe de kommer til å lære.

Forretningsverdier og potensial

Ønskelisten ved kursstart kan rett og slett være ganske broket.

– Ledere er også nysgjerrige, og de er veldig opptatt av teknologi, modeller og om det er siste versjon fra Google eller Microsoft. Men i mangel av å vite hva man egentlig burde spørre om, spør mange om det de tror man skal spørre om.

I motsetning til mange andre typer IT-løsninger ser ikke lederne potensialet.
Henrik Slettene, Craypon Consulting

– For eksempel?

– Om verktøyene det skal jobbes med er versjon tre eller fire. Om det er ChatGPT 4o eller 4 Mini.

– Uten at de egentlig vet hva de spør om?

– Riktig. Ledere blir sannsynligvis ledere fordi de er nysgjerrige og interesserte. Og det er ikke farlig for ledere å snakke om teknologi. Men de må også være opptatt av verdipotensialet. Hvordan kan jeg hente ut forretningsverdier? Hvordan kan jeg hente ut potensialet av kunstig intelligens? Hvilke problemer eller utfordringer kan løses med kunstig intelligens? Det er her vi ofte ser at det mangler noe, sier Slettene. – I motsetning til mange andre typer IT-løsninger ser ikke lederne potensialet.

Med blanke ark: Avdelingsleder Henrik Slettene i Crayon Consulting utfordrer deltagerne i AI-kursene for ledere til å stille de riktige spørsmålene. Foto: Sarah Hansen/Crayon

Slettene stiller også spørsmålet om ledere kanskje ikke burde tenke på kunstig intelligens i det hele tatt. – De bør heller tenke på de viktigste utfordringene sine. Hvordan skal jeg løse dem? Noen kan løses med kunstig intelligens. Noen kan løses med helt andre midler. I stedet sier lederne: Vi skal begynne med kunstig intelligens. Hva skal vi bruke det til? Og det er litt baklengs inn i fuglekassa, ikke sant?

– Den viktigste jobben vår er å fortelle dem hva de trenger å lure på. En av tilbakemeldingene vi ofte får er: Vi trodde vi trengte noe annet. Og det tror jeg kjennetegner kunstig intelligens for tiden – man vet ikke hvilke spørsmål man trenger å stille.

En bedrift om gangen

Slettene & Co kjørte også AI-kurs før OpenAI, før ChatGPT.

– Hva var tema den gangen?

– Mye av de samme dimensjonene, men det ble veldig forsterket da ChatGPT kom, fordi det egentlig redefinerte hele forståelsen av kunstig intelligens. ChatGPT ble kunstig intelligens. Og det var da ledere begynte å sitte hjemme og leke på kveldstid. De begynte å tenke: Hvordan kan jeg ta dette inn i min forretning?

– Hvordan er kursene gjennomført i praksis?

– Vi har kjørt det som en workshop-serie for ledergrupper, og prøver å få til noe man ikke kan få online. Vi har også forsøkt hybrid eller online, men det funker ikke så bra.

– Kursene samler et antall deltagere i et klasserom?

– Ja, enkelt og greit.

– Kommer alle fra samme bedrift? Eller kan det være fra forskjellige virksomheter?

– Dette kjører vi for én bedrift om gangen. Vi vil at lederne skal snakke sammen med oss.

Hva slags forretning disse lederne driver, er jo helt avgjørende for hvordan de kan ta ut verdiene.

Henrik Slettene, Crayon Consulting

Hva slags forretning disse lederne driver, er jo helt avgjørende for hvordan de kan ta ut verdiene.

– Det har ingen verdi å sette sammen ledere fra forskjellige bedrifter?

– Det har verdi, men det blir ikke det samme. Vi kunne nok fått mye ut av en slik klasse også, men har valgt å gjøre det på en annen måte.

Mange case studies

Slettene kan ikke understreke mange nok ganger at kursene skal være veldig lite teknisk orientert. – Vi snakker veldig lite om ulike språkmodeller. Men vi må fortelle litt. Få definert endel terminologi. Fortalt hvordan AI virker, men uten å bli veldig tekniske.

– Vi snakker ikke mye om hverken Copilot eller andre verktøy, men det er én ting vi bruker mye tid på, og det er eksempler. Vi bruker veldig mye case studies, og da bruker vi ledernes egne, bedriftens egne eller reelle prosjekter vi har gjort for virksomheter i Norge.

Hundrevis av høringssvar: Crayon Consulting bruker høringer og høringsuttallelser som politikere og ansatte mottar som grunnlag for noe av innholdet i AI-kursene selskapet avholder for ledere. Foto: Thomas Fure/NTB

Et av casene som er blitt brukt er den hyppige bruken av høringer i det offentlige. Kunden var en offentlig instans.

– Hver gang det skal bygges en bro eller noe, skal det sendes ut en høring. Det kan gå til 500–600 aktører, og så kan det komme tilsvarende mange svar tilbake. I løpet av et kurs eller en trening kan vi ha mange slike eksempler, sier Slettene.

– Hva er læringspunktene her?

– I et slikt case, der kanskje et departement eller et direktorat mottar hundrevis av høringssvar, er det personer som skal sitte og lese alt sammen. Det tar hundrevis av timer.

Den store verdien ligger i at du har én kilde til sannhet.
Henrik Slettene, Crayon Consulting

– Med AI kan man spare mange timer?

– Men gevinsten ligger ikke bare i å gjøre det raskere. Gevinsten ligger i å se hele bildet. Du trenger 10–15 mennesker for å gå igjennom 400–500 svar. Og alle ser sin versjon av virkeligheten. Ingen ser alt, og det er ikke mulig å få ett klart bilde av hva opinionen mener om et forslag. Verdien her ligger delvis i at du bruker færre arbeidstimer, men den er forsvinnende liten. Den store verdien ligger i at du har én kilde til sannhet. At du ser hele sannheten.

Udokumentert kunnskap

Et annet case Slettene bruker mye i treningene, er hvordan man ved hjelp av kunstig intelligens kan hente frem det han kaller tacit knowledge, udokumentert kunnskap. – Det handler om noe så sært som en kjemisk prosess, råmaterialet til solcellepaneler.

– De beste prosessingeniørene forstår hva som skjer nede i smelteovnene, men det er vanskelig å få formidlet, dokumentert denne kunnskapen. Kunstig intelligens kan kopiere hva disse ingeniørene gjør ved å observere hva de gjør og lære hva som er den beste måten å utføre et arbeid på.

– Og det kan brukes på tvers av ulike bransjer?

– Vi trekker ut av essensen hva som er læringspunktene i dette caset. Selv om det dreier seg om silisium og smelteverk, så har det faktisk verdi for deg, selv om du jobber i et advokatselskap.

Forskjellige syn

– Er disse kursene bare for ledere?

– Det er ikke sikkert at det er bare ledere som trenger det. Men vi så at det var der behovet er størst. For det er der forankringen må sitte. Det er de som skal ta beslutningen: Skal vi bruke en million kroner på dette? Hvilken verdi får vi av det? Kontra å bruke den millionen på for eksempel å ansette en ny controller eller ingeniør.

Men Crayon Consulting kan holde kurs for ulike ledergrupper. – I ett tilfelle kjørte vi en strøm for digitaliseringsledelsen, de som har ansvaret for digitaliseringen. Så kjørte vi en strøm for toppledergruppen. Og de var, om ikke vidt forskjellige, så i hvert fall forskjellige.

– Men det ga veldig stor mening å ha begge de to. For de har jo to forskjellige syn på den samme sannheten, sier Slettene. 

Fersk kursholder

Kantega er et annet langt mindre konsulentselskap som også har satt i gang AI-kurs for ledere.

– Vi bistår mange ulike kunder i å utvikle digitale løsninger, inkludert AI-baserte løsninger. Det er hovedaktiviteten vår. Men veldig mange har blitt nysgjerrige på kunstig intelligens og hvordan de kan nyttiggjøre seg det til å skape merverdi i virksomheten, sier teknologidirektør Frode Standal i et selskap som i fjor nådde en omsetning på 295 millioner kroner.

Og Kantega er svært ferske med sine spesialtilpassede AI-kurs for ledere. Det første ble avholdt i mai i fjor.

– Vi har testet ulike formater, fortsetter Standal. – Vi har hatt åpne kurs, og vi skal ha et nytt åpent kurs nå i slutten av måneden. Vi har selvfølgelig bedriftsinterne kurs for kun én virksomhet, og i noen tilfeller har vi også tilbudt kurs gjennom bransjenettverk.

Lengden varierer også. – Noen vil bare ha et kurs over en halv dag, noen ønsker opptil tre dager, men hovedproduktet er et endagskurs.

Frister med AI-opplæring: Teknologidirektør Frode Standal i Kantega startet opp med kurs i kunstig intelligens for ledere i fjor vår. Foto: Kantega

I slutten av måneden skal selskapet også ha et AI-kurs som er skreddersydd for havbruksnæringen i Nord-Norge. Kurset skal avholdes i Narvik.

– Er det noe som skiller dette fra andre kurs? Har dere gjort noen spesielle forberedelser?

– Ja, det skiller seg litt fra de andre. Endagskurset vårt består av seks moduler. Fire eller fem av disse modulene vil være de samme som de vi ellers bruker, men vi har også en siste modul som er spesiell akkurat for havbruksnæringen.

Lakselus og slakting

For den siste modulen har Kantega hentet inn data om problemstillingene som er relevante for selskapene som skal være med på kurset. – Vi jobber videre med disse problemstillingene og viser også hvordan selskapene kan angripe noen av dem i etterkant av kurset. At det kan generere, eller være et utgangspunkt for pilotprosjekter der selskapene utnytter det de har lært om kunstig intelligens.

– Da blir ikke kurset bare et kurs, og så er man ferdig. Det blir en call to action for å komme videre til neste steg. Når vi jobber mot én enkelt bransje, kan vi skreddersy kurset slik at det kan gi støtet til AI-prosjekter i etterkant.

– Hvordan kan sjømatnæringen utnytte kunstig intelligens?

– Flere områder er relevante. For eksempel å optimalisere fôringen av fisken i merdene, ikke fôre for mye og dermed bruke unødvendig mye penger på det. Det er jo også et miljøaspekt her. Og det går på slike ting som å behandle sykdom, lakselus og andre ting. Eller det kan gå på å optimalisere slakteprosessen, slik at kvaliteten på fisken blir best mulig.

Men på dette kurset kommer det altså konkurrerende bedrifter.

– Den beinharde utleveringen av egne data vil man ikke oppleve der?

– Det stemmer nok. Men vårt inntrykk er at de er veldig interessert i faktisk å samarbeide, og ikke bare konkurrere. Man må konkurrere på noen områder, og så ser man verdien av å samarbeide på andre.

Etter kurset åpner det seg andre muligheter. – Det vil nok være slik at vi kommer til å jobbe med et selskap om én problemstilling og et annet selskap om en annen problemstilling i etterkant av kurset. Uansett virker det som at de er veldig interessert i å dele erfaringer etter hvert som de får mer innsikt i problemene, slik at de kan dra veksler på hverandre.

– Hvis de var konkurrenter på alle mulige plan, hadde det ikke funket med denne typen nettverk, sier Standal.

Starter med interne prosesser

– Både på dette kurset og andre deltar det alt fra daglig leder og litt nedover i rekkene?

– Riktig. Det vi har oppmuntret til, er at det bør være mer enn én fra ledelsen som er med på kurset. I hvert fall minimum to. Da har de et felles begrepsapparat i etterkant av kurset slik at de kan dra nytte av det videre i arbeidet. Det kan være alt fra daglig leder, det kan være andre i toppledelsen, men det kan også være mellomledere.

En av de største verdiene i AI-kurs må jo ligge i å kunne utnytte bedriftens egne data og egen kompetanse.
Frode Standal, Kantega

– I åpne kurs kan hvem som helst melde seg på?

– Ja, men det vi har gjort mest er bedriftsinterne kurs. En av de største verdiene i AI-kurs må jo ligge i å kunne utnytte bedriftens egne data og egen kompetanse, sier Standal.

Kantega starter også gjerne med de interne prosessene. – Der de ansatte i dag kanskje utfører manuelle oppgaver som er tidkrevende, og ser etter muligheter til å effektivisere det arbeidet. Det er ofte der det er lettest å starte.

På skolebenken: Ledere i sjømatnæringen får speisialtilpasset kurs i kunstig intelligens av konsulentselskapet Kantega. Foto: Terje Bendiksby/NTB

– Så jobber vi etter hvert videre med å se på hvordan selve tjenestene som virksomheten tilbyr sine kunder kan forbedres ved hjelp av AI. Først leter man kanskje etter områder hvor man kan spare penger, så hvordan man kan tjene penger.

– Noen kan være usikre på om de må investere store beløp for å komme i gang?

– Ja, men da handler det om å peke på hvor bedriften kan gjøre noe uten å gjøre altfor store investeringer.

Skape trygghet

Standal kombinerer kursene med det han kaller pilotprosjekter ikke bare for sjømatnæringen i Nord-Norge. – Da tar vi utgangspunkt i en problemstilling som bedriften raskt kan få en gevinst av ved å ta i bruk kunstig intelligens.

– Noen initiativer har vist seg å bli vellykkede ved at vi først gjennomførte et pilotprosjekt for å svare på to ting: Er det mulig å realisere løsningen, og deretter om løsningen faktisk løser behovene til brukerne. Er svaret ja på begge, kjøres et fullføringsprosjekt etterpå.

En kunde og kursdeltager skal ha oppnådd to gevinster gjennom ett og samme prosjekt. – Det ene var at de sparte masse interntid på å redusere manuell kundeoppfølging. De klarte også å få på plass en ny tjeneste ut til kundene sine, en betalt løsning, som gjorde at de fikk enda flere betalende kunder.

– Av og til kan du faktisk få både kostnadsbesparelsen og inntektsøkningen gjennom en relativt liten investering.

Suksesshistorier er et av grepene som brukes for å få lederne på kurset med seg. – Vi gjør det for å vise hva som er mulig. Slik at de virkelig skal våge å gå i gang.

– Mange er litt engstelige, og ikke bare for pengebruken. Og det er flere varianter av dette. Noen er redde for å bli akterutseilt hvis de ikke gjør noe. De ser at konkurrentene løper av gårde og utnytter muligheten til å få konkurransefortrinn. Ofte ser man også at endel ledere føler på forventningene som kommer fra eiere og styre. Og det prøver vi å hjelpe dem med.

I tillegg er det mange som er redde for å gjøre feil. – Feil sett i forhold til regelverk, personvern eller den kommende AIAct. Eller at man gjør andre ting som kan gi virksomheten et dårlig rykte.

– Vi har flere eksempler på at det har blitt medieoppslag. Hvor det for eksempel er blitt laget maskinlæringsmodeller som har vært diskriminerende, og hvor dette kan føre til dårlig omdømme for virksomheten når det kommer ut. Dette gjør at noen blir passive på grunn av angsten for å gjøre feil.

Kursdeltagerne må kunne reise hjem uten å være redde for at kunstig intelligens skal få negative konsekvenser for bedriften. 

– Da er jo litt av budskapet for AI-kurset å gi dem trygghet for at de kan gjøre gode vurderinger, og i hvilke tilfeller man må være ekstra påpasselig. Og i hvilke tilfeller det ikke er noe problem, hvor man egentlig bare kan kjøre på. Det er viktig å få tryggheten for at man gjør det som både er i henhold til regelverket, men også oppfattes som etisk riktig, konkluderer Standal.