Hvert år bidrar Innovasjon Norge med mellom syv og åtte milliarder kroner i direkte støtte, lån og rådgivning til norske selskaper. Gründere og oppstartsselskaper søker om midler og hjelp, det samme gjør mer etablerte virksomheter som trenger finansiering eller veiledning i jungelen av kommunale ordninger, potensielle investorer og offentlige instanser.
– Vi etablerte faktisk et AI-team for fire år siden. Dette har vært høyt på vår agenda i flere år. Nå har nesten alle ansatte i Innovasjon Norge fått integrert Copilot og AI i arbeidsverktøy som Word, Excel og PowerPoint. Dette er blitt standard og svært effektivt for administrative oppgaver. Men vi har også jobbet aktivt med å integrere AI i våre systemer rettet mot søkerne. Det er jo der den største nytten potensielt ligger, sier Unn Elin Hatlelid, direktør i Innovasjon Norge med ansvar for digitalisering og forretningsapplikasjoner.
Mot kundene, mot søkerne, brukes AI på flere områder. – Vi utnytter kunstig intelligens i håndteringen av alle henvendelsene til oss, for å hjelpe våre rådgivere til å ta bedre beslutninger. I tillegg har vi fått i oppdrag å lage en vei inn i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Eller sagt på en annen måte: Brukerne vet ikke alltid hvem de skal henvende seg til for å få dekket sine behov.
Vi jobber i første rekke med høyvekstselskapene. Det er de som kan bli lokomotivene og som forhåpentligvis skal ekspandere internasjonalt.Unn Elin Hatlelid, Innovasjon Norge
– Vi hjelper dem med å finne veien til de mange hundre hjelperne som finnes i Norge. For å gjøre denne hjelpen så god som mulig, bruker vi også AI og kunstig intelligens.
Måler innovasjonshøyden
I mange virksomheter er det vanlig å utvikle flere såkalte proof-of-concepts, men få av disse går i produksjon. – Vi er stolte over at vi har fått realisert flere av våre, sier Hatlelid.
Til sammen mottar Innovasjon Norge et stort antall søknader hvert år, og fokus ligger nå på å støtte innovative prosjekter fremfor tradisjonell etablert næringsvirksomhet. Alle gründer- og oppstartsselskaper får ikke støtte. - Vi jobber i første rekke med høyvekstselskapene. Det er de som kan bli lokomotivene og som forhåpentligvis skal ekspandere internasjonalt, sier Hatlelid.
– Der kan vi bidra med en kombinasjon av kapital og kompetanse, og vi bruker også gjerne et begrep som kalles "innovasjonshøyde", som måler hvor nyskapende et prosjekt er både på regionalt, nasjonalt eller globalt nivå.
– Tidligere søkemetoder var ofte begrenset til nøkkelord, men AI kan vurdere hele prosjektets kontekst.Unn Elin Hatlelid, Innovasjon Norge
Tidligere måtte rådgiverne søke manuelt etter sammenlignbare søknader, et tidkrevende arbeid. Nå har de tatt i bruk kunstig intelligens for å effektivisere arbeidet. – AI-verktøyene analyserer både tidligere og nåværende søknader for å finne relevante sammenligninger, noe som gir rådgiverne bedre grunnlag for å vurdere innovasjonshøyden i søknadene, forteller Hatlelid.
– Tidligere søkemetoder var ofte begrenset til nøkkelord, men AI kan vurdere hele prosjektets kontekst. Dette betyr at selv om to prosjekter tilsynelatende er forskjellige, kan AI oppdage underliggende likheter i forretningsmodeller eller innovasjonsaspekter, noe som gir en mer nyansert vurdering av innovasjonshøyden.
En lettere vei inn
Innovasjon Norge har også tatt i bruk kunstig intelligens for å forbedre måten de hjelper brukerne av tjenesten og nettstedet Enveiinn.no. Denne plattformen er designet for å veilede selskaper på alle nivåer — enten de er i oppstartsfasen eller klare for internasjonal ekspansjon — mot de rette aktørene i virkemiddelapparatet. Disse offentlige aktørene kan tilby finansiering, forskningsmidler og kompetanse for å hjelpe kundene videre.
– Enten du drømmer om å starte din egen virksomhet, utvikler banebrytende teknologi, eller er klar til å teste løsningene dine i nye markeder, står Enveiinn.no klar til å koble deg sammen med relevante støttespillere og ressurser. Selv om det kan virke enkelt å navigere i dette landskapet, er det ofte en kompleks oppgave, bemerker Hatlelid.
Norge har et mangfold av støttespillere som dette: hver kommune tilbyr tjenester for næringslivet, det finnes inkubatorer, regionale fond, samt nasjonale aktører som Forskningsrådet, Siva, Eksfin og Patentstyret. – Å finne den rette veien gjennom dette nettverket kan være utfordrende.
Selv om Enveiinn.no fortsatt er under utvikling, fikk Innovasjon Norge oppdraget allerede i 2022. Målet har vært å automatisere prosessene mest mulig, slik at brukerne raskt og effektivt kan kobles med riktig aktør uten unødvendige mellomledd. Her spiller AI og regelstyring en nøkkelrolle i å effektivisere prosessen.
– Når brukerne logger inn på Enveiinn.no, skal de svare på noen spørsmål om prosjektet sitt. Innen én til to dager mottar de veiledning om hvilke offentlige aktører som kan bistå dem videre. Selv om det alltid er menneskelige øyne som vurderer informasjonen, støttes prosessen av digital og automatisert teknologi i bakgrunnen.
Anbefalingene kan variere fra behov for å modne en idé, henvisning til spesifikke kurs, til kontakt med den lokale næringsavdelingen i en bestemt kommune. – Mange i næringslivet bruker betydelig tid på å finne ut hvem de skal henvende seg til for hjelp med konkrete spørsmål, og her bidrar Enveiinn.no til å forenkle prosessen.
Selv om navnet kanskje ikke får hjertet til å hoppe over et slag, er denne teknologien en essensiell del av vårt arbeid.Unn Elin Hatlelid, Innovasjon Norge
Når det gjelder tjenestens kjennskap i markedet, innrømmer Hatlelid at de kanskje har operert litt under radaren. Likevel har de siden oppstarten hjulpet godt over 8.000 kunder, og i dag besøker over 500 kunder plattformen hver måned på jakt etter assistanse.
Raskere oppsummeringer
La oss introdusere Innovasjon Norges AI-drevne superhelt: tag-assistenten. – Selv om navnet kanskje ikke får hjertet til å hoppe over et slag, er denne teknologien en essensiell del av vårt arbeid. Den hjelper oss med raskt og presist å identifisere hvilken bransje og sektor en kunde tilhører.
– Vi har selvfølgelig bransjekoder fra Brønnøysundregisteret og lignende, men innovative prosjekter befinner seg ofte i grenseland. Noen ganger er de til og med spin-offs fra andre prosjekter. Men det å vite nøyaktig hvilken kategori et selskap faller inn under er avgjørende for hvilken støtte de kan få, og hvor vi bør henvise dem.
Her kommer maskinlæring til unnsetning, og hjelper Innovasjon Norge med å plassere selskapene der de hører hjemme. – Det kan høres banalt ut, men det er faktisk ganske viktig. Ved hjelp av kunstig intelligens kan vi analysere tekster og få forslag til hvilken bransje eller sektor det er snakk om. Dette påvirker hva vi kan tilby, og ikke minst hvilke andre aktører vi skal henvise til.
Men som med alle superhelter, krever det tid og trening å perfeksjonere ferdighetene. – Vi må ha tagget nok prosjekter for å kunne kjenne igjen mønstrene, sier Hatlelid.
Men det stopper ikke her heller. AI er en nøkkel i arbeidet med å lage gode verktøy for saksbehandlerne hos Innovasjon Norge. – En av de nyeste funksjonene vi har implementert er evnen til å lage korte, enkle oppsummeringer av caser. Mange søknader er ganske omfattende, men disse oppsummeringene gjør at rådgiverne raskt kan danne seg et bilde av hva det handler om.
– Vi kommer til å bruke dette verktøyet mye mer fremover for å plassere riktig prosjekt hos riktig rådgiver. Disse har mye kompetanse på sine domener og fagfelt, og det er mye å spare på å kunne bruke riktig rådgiver på riktig søknad så raskt som mulig. Der tror jeg det også er veldig mye å hente ved å bruke AI-løsninger.
Og som enhver dedikert atlet, er AI-løsningene i kontinuerlig trening. – Kunstig intelligens og generativ AI blir ikke bedre enn det du gjør den til. Derfor jobber vi aktivt med læringssløyfer hele tiden: "Dette var nyttig, dette var dårlig". Jo mer data vi får inn, jo bedre blir verktøyene.
– Treningen blir jo egentlig aldri ferdig, konstaterer Innovasjon Norge-direktøren.
