Mot 130.000 nye boliger: Kartverket leder an med KartAi
Ambisjonene er høye: det skal bygges 130.000 nye boliger innen 2030. Men med skyhøye priser og en treg byggesektor, trengs det nye, smarte løsninger.
Gjennom et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, går nå offentlige og private aktører sammen om å ta i bruk AI-verktøy for å forenkle saksbehandlingen og gi innbyggerne og forvaltningen raskere og enklere tilgang til data, lover og bestemmelser.
Kortversjon
- Statens Kartverk har lansert KartAi for å nå målet om 130.000 nye boliger innen 2030, ved å bruke AI for å forenkle byggesaksprosesser.
- GeoGPT, en språkmodell inspirert av ChatGPT, gir lett tilgang til kartdata, og kan hjelpe utbyggere og privatpersoner med å navigere komplekse geografiske og regulatoriske landskap.
- Prosjektet utføres i samarbeid med Kristiansand kommune, Norkart og Universitetet i Agder.
Eiendomsbransjen og myndighetene søker desperat etter måter å bremse prisveksten på og få fart på boligbyggingen. Letingen skjer i alle tenkelige kanaler, og et av svarene kan ligge i KartAi, et verktøy som kombinerer kartdata og kunstig intelligens for å effektivisere plan- og byggesaksprosesser i kommunene.
– Behovet for en mer smidig prosess ble tydelig da kommunalminister Kjersti Stenseng adresserte boligkrisen, sier Knut K. Bjørgaas, direktør for Landdivisjonen i Statens Kartverk. – Vi har jobbet med dette i flere år allerede, men nå blir det enda viktigere.
KartAi-prosjektet (2021–2027) er et samarbeid mellom Statens Kartverk, Kristiansand kommune, Norkart og Universitetet i Agder. Hver aktør spiller en nøkkelrolle:
- Kommunene sitter på reguleringsplanene og styrer plan- og byggesaksprosesser – derfor er Kristiansand kommune med.
- Norkart bringer inn geomatikkekspertise og leverer løsninger til arkitekter, utbyggere og kommuner.
- Universitetet i Agder har spisskompetanse på kunstig intelligens og bidrar med både forskning og studenter til konkrete prosjekter.
- Kartverket står for kartene – grunnlaget for hele systemet.
Med KartAi skal kommunene få et kraftig verktøy som kan korte ned saksbehandlingstiden, gi utbyggere bedre beslutningsgrunnlag og hjelpe innbyggerne med å navigere i jungelen av byggebestemmelser.
Avslører endringer fra luften
Kart må være oppdaterte for å være nyttige – men nye garasjer, sykkelboder og lekestuer dukker ikke automatisk opp i offentlige registre. Nå tar Statens Kartverk i bruk kunstig intelligens for å sikre at kartene holder tritt med virkeligheten.
Vi gjør egentlig det samme – men i stedet for å finne kreftceller, finner vi menneskeskapte strukturer som har dukket opp i landskapet.Knut Bjørgaas, Statens Kartverk
– Alle som jobber med bygg og eiendom er avhengige av at kartene er ajourførte, sier Bjørgaas. – Vi jobber mye med kunstig intelligens og algoritmer som automatisk kan oppdage endringer, for eksempel nye bygninger, når vi er oppe og tar bilder. Da vil vi at intelligensen skal kunne fortelle oss hva som er nytt. Noe som ikke var der før. Den kan si: Her er et nytt hus, en ny vei, eller noe annet som ikke var der før.
Bjørgaas trekker paralleller til medisinsk teknologi: – På sykehus brukes kunstig intelligens for å analysere røntgenbilder og finne svulster. Vi gjør egentlig det samme – men i stedet for å finne kreftceller, finner vi menneskeskapte strukturer som har dukket opp i landskapet.
– Vi må sørge for at kartene er riktige for dem som skal bruke dataene, få det inn i plan- og byggesaksprosessen slik at både kommunen og den som søker har all informasjonen de trenger.
GeoGPT: Kartverdenens egen språkmodell
Kunstig intelligens er grunnlaget for algoritmene som er på jakt etter nye garasjer eller vedboder. Men i dette tilfellet er bruken litt bortgjemt på en tung datamaskin betjent av et par forskere eller saksbehandlere.
Hvis du ikke har sort belte i geomatikk, altså kartfaget, kan det være utfordrende å finne akkurat de dataene du trenger.
Knut K. Bjørgaas, Statens Kartverk
Bjørgaas kan imidlertid berolige alle som nå er blitt godt vant med å bruke språkmodeller på egen hånd. KartAi har mer å by på for alle som er blitt ChatGPT-brukere.
– I våre kart er det bygninger og veier, det er også avmerket alt fra flomsoner til nasjonalparker. For at det skal bli lettere å finne frem for både kommunens saksbehandlere og alle som trenger tilgang til disse dataene, har vi latt studentgruppene i Kristiansand teste ut noe vi kaller for GeoGPT. Dette er egentlig en ChatGPT for geografiske kart og kartdata som vi formidler gjennom den nasjonale kartportalen for GeoNorge.
– Du kan spørre om hvor det er flomsoner i Kristiansand?
– Ja, og hvor som helst i landet. Da går GeoGPT inn i dataene i GeoNorge og gir et svar. Det er akkurat det samme som når du spør ChatGPT om å skrive noe for deg. Det kan være flomsoner eller verneområder eller hva det måtte være. Du får lett tilgang på dette. Når du for eksempel skal lage en reguleringsplan eller bygge et eller annet, så vet du at borti det venstre hjørnet støter arbeidet mot spesielle forhold i området, så det får jeg holde meg unna.
Modellen kan også hjelpe deg med å sette opp en maskinell spørring for å hente ut dataene.
Trenger ikke sort belte
– Men disse dataene finnes jo allerede i en database. Hvorfor trenger jeg en ChatGPT for kart?
– Hvis du ikke har sort belte i geomatikk, altså kartfaget, kan det være utfordrende å finne akkurat de dataene du trenger, sier Bjørgaas. – Med GeoGPT kan du stille spørsmål i fritekst, for eksempel om flomsoner eller naturvernområder, uten å måtte vite hvor eller hvordan du skal lete. Du slipper å ha hele datastrukturen i hodet!
Akkurat nå testes verktøyet av studentgrupper i Kristiansand, men en offisiell lanseringsdato er ennå ikke fastsatt.
– ChatGPT – men for kartdata?
– Nettopp, sier Bjørgaas. – Det unike med GeoGPT er at den kan bore seg dypt ned i kartdataene og gi deg presise og praktiske svar. Hvis du for eksempel ønsker å bygge et hus, kan du enkelt spørre: Er det noen hule eiketrær i nærheten av tomta mi?
– Og AI-en vil svare: Ja, og de må du holde deg unna, for de er fredet.
Det samme gjelder verneområder, sjeldne dyrearter eller andre spesielle forhold du må ta hensyn til.
– Hvordan finner jeg denne informasjonen i dag?
– Du må selv lete gjennom GeoNorge, noe som kan være tungvint hvis du ikke har erfaring med slike systemer. Alternativt må du kontakte et geomatikkselskap for å få hjelp. Med GeoGPT ønsker vi å gjøre denne informasjonen langt mer tilgjengelig for folk flest, sier Bjørgaas. – Vi tar sikte på en testlansering i år. Om full lansering skjer i år eller neste år er fortsatt usikkert – men én ting er sikkert: GeoGPT vil gjøre det mye enklere å navigere i den geografiske jungelen.
Snarvei til lover og regler
For generativ AI og språkmodeller er det bare fantasien som setter begrensningene, og KartAI har enda en modell på gang som skal hjelpe alle som går seg vill i regelverket til den lokale plan- og bygningsetaten.
– Det tredje prosjektet vi holder på med, og der Kristiansand kommune har ansvaret, er en ChatGPT-variant på regler og bestemmelser når du skal melde inn en byggesak. Her kan du spørre om gesimshøyden på bygget eller hvor langt en garasje må stå fra en grense.
Når du endelig har ferdig tegningene, kan du sjekke om du har gjort alt i tråd med bestemmelsene gjennom AI-modellen.Knut Bjørgaas, Statens Kartverk
Norkart har en doktorgradskandidat på saken, og i tillegg har en gruppe studenter fra Universitetet i Agder blitt utfordret på tematikken.
– Når du endelig har ferdig tegningene, kan du sjekke om du har gjort alt i tråd med bestemmelsene gjennom AI-modellen. Med ganske enkle verktøy kan modellen gå gjennom en søknad fra en utbygger, om det er deg som enkeltperson eller et selskap, og sjekke at du har svart på det som kommunen vil ha behov for når de skal saksbehandle. Det kan jo være så enkelt som at hvis du har glemt å tegne inn vinduer på huset som du vil bygge, så sier AI-motoren at "nå har du glemt å tegne vinduer".
Ingen løfter om penger
Vi lar Bjørgaas oppsummere:
– KartAi tar seg av både innsamlingen og formidlingen av kartdata, og gir innbyggere, utbyggere og saksbehandlere på alle nivåer verktøy de kan bruke til å navigere i byggesaksprosessen. Det er en gamechanger i møte med de mange spørsmålene og utfordringene som følger med planlegging og utbygging.
Og med politiske løfter om over 100.000 nye boliger innen 2030, er behovet for effektive løsninger større enn noensinne.
–Ja, dette er superaktuelt. Hvis vi kan korte ned og forenkle prosessene ved hjelp av kunstig intelligens og kartdata, er det tipp topp. Her er det ingen tid å miste, fastslår Bjørgaas.
Til tross for regjeringens store ambisjoner for boligbygging, har det ennå ikke kommet noen ekstra bevilgninger til KartAi-prosjektet eller utviklingen av språkmodellene.
– Dette er litt dugnadsarbeid, innrømmer Bjørgaas. – Vi har ikke fått ressurser utover de ordinære midlene, men vi søker forskningsmidler – som alle andre. Hvis det plutselig kommer mer penger, kan vi levere verktøyene raskere. Det er åpenbart.
KartAi er med andre ord klar til å revolusjonere byggesaksprosessen – spørsmålet er bare om finansieringen følger etter.