– Fordi en del av den tematikken det ville ha vært naturlig å ta opp, ikke kom på agendaen. Da får du heller ikke de riktige personene til å delta. Jeg diskuterte det med mange, inkludert ledere for store selskaper – til og med noen fra Canada. De ville ikke ta det opp. De var redde for konsekvensene av å si noe som kunne tolkes som kritikk.

Og dette gjelder ikke bare SXSW.

– Jeg har vært tre ganger i USA hittil i år, på ulike tech-konferanser. Dette mønsteret går igjen. Det er kompromisser overalt. Mange selskaper og ledere tar minste motstands vei. Da Trump ble innsatt som president, så jeg  jeg at de øverste, profilerte topplederne innen teknologi står bak og klapper ham inn med et litt skjevt smil og en grimase. Men de gjør det likevel. 

– Dette er en utfordring – en verdimessig problemstilling vi kommer til å leve med i fire år. Det er minste motstands vei som gjelder nå.

Små grep, store signaler

– Altså, dette er ikke min kamp. Jeg bare prøve å si at hvis vi tar turen opp i helikopteret og tillater oss å gjøre noen analytiske betraktninger og refleksjoner, så ser jeg et utviklingsmønster som er tydelig innenfor teknologi. Også hos de største lokomotivene – de mest verdifulle selskapene i verden.

Det kan være små grep, men teknologigiganter som Apple og Google har begynt å føye seg i det stille.

– Man kan diskutere enkelte handlinger – er de så avgjørende og viktige? Men årets SXSW gikk samtidig med kvinnedagen, og da ble det en form for debatt i USA at begge disse to selskapene i det stille har fjernet kvinnedagen fra alle sine kalendere for millioner av amerikanere.

Brøyn spør retorisk om vi kan velge bort de store tech-gigantene, men innrømmer at vi ikke har så mange alternativer.

– Du kan ikke snu deg rundt og bytte ut Google eller Apple. Vel, det er mulig, men ikke reelt sett. Det er ikke så mange alternativer.

Hvis man da ikke snur seg østover.

– Skal Kina plutselig være greit nå? Eller er de ikke det?

Innen teknologi har det alltid vært en global krig, og der har vi i Europa stått sammen med våre allierte i USA.

– Men hvordan vil utviklingen i USA påvirke persepsjonen, vår oppfatning? Brøyn er i det spørrende hjørnet. – Er den allerede i ferd med å endres? Er det ikke egentlig så ille med kinesisk teknologi? Kanskje er dimensjonene ved den røde fare overdimensjonert. Vi kjøper mobiltelefoner fra Apple, og noen fra Samsung, men kanskje er vi kommet så langt allerede at vi kunne tenke oss å kjøpe en kinesisk – kanskje en Huawei?

Et nytt kappløp

Brøyn mener at AI-kappløpet mellom Kina og USA nå går i en helt ny fase. Med lanseringen av Manus AI og Baidus siste modeller markerer Kina at de ikke lenger bare følger etter – de vil ta ledelsen, mener Brøyn.

– Etter et par år med ChatGPT, og etter hvert Copilot fra Microsoft og Gemini fra Google, er den nye epoken preget av kinesiske aktører som fosser frem med stadig nye AI-lanseringer. DeepSeeks gjennombrudd – med ekstrem ytelse til minimal kostnad – har allerede rystet markedet. Samtidig er det et tydelig bevis på at verdivurderingene av AI-selskaper utfordres når kinesiske aktører utvikler kraftfulle modeller på rekordtid – og til brøkdelen av kostnaden.

Manus AI er en kunstig intelligens-agent utviklet av det kinesiske oppstartsselskapet Monica, og lansert for bare en måned siden. I motsetning til tradisjonelle AI-chatboter, som krever kontinuerlig menneskelig veiledning, er Manus designet for helt selvstendig å planlegge og utføre komplekse oppgaver basert på én enkelt brukerforespørsel.

– Med den nye lanseringen av Manus AI markerer kineserne enda et stort skritt fremover, selv om effektiviteten fortsatt er noe ujevn. Manus AI er egentlig verdens første autonome AI-agent, som over tid jobber mer på egen hånd. Selv om mange er imponerte, har noen brukere opplevd feil – og den varierende kvaliteten viser at kineserne er villige til å ta ganske stor risiko for å oppnå rask fremgang.

AI som geopolitisk verktøy

AI handler ikke lenger bare om smarte assistenter og effektivitet. Det handler om makt. Både Donald Trump og Xi Jinping har gjort det klart at kunstig intelligens er en strategisk prioritet – for både nasjonal sikkerhet og økonomisk kontroll.

– Det geopolitiske aspektet kan ikke undervurderes, ettersom både Xi Jinping og Donald Trump tydelig har gjort teknologi til en prioritet for nasjonal sikkerhet og økonomisk dominans. Spenningene har ført til konkrete tiltak, som Kinas restriksjoner mot at deres AI-eksperter reiser til USA. AI har blitt en arena for storpolitisk rivalisering, med potensielle implikasjoner også for militær utvikling og internasjonale relasjoner.

Midt i denne utviklingen står Europa – og Norge – som litt passive tilskuere.

– Vi har et amerikansk elveløp. Og et kinesisk. Mens vi i Europa er på noe som ligner en fenderseilas, sier Brøyn med et lite smil.

Han viser til den norske "KI-milliarden", som i internasjonal sammenheng knapt er synlig. – Den blir liten og utydelig i den globale kampen som utspiller seg nå.

– Europa har tradisjonelt stått sammen med USA i teknologispørsmål. Men når det gjelder AI, risikerer vi å havne bakpå – både etisk, økonomisk og sikkerhetspolitisk.