Når begge byggetrinnene står ferdig, vil Skygard DC1 (første datasenter) ha en samlet kapasitet på 20 MW – som vil betjene både store offentlige aktører og næringsliv med tungregning, skylagring og kunstig intelligens.

– Telenor er allerede ankerkunde og samarbeider med Nvidia for å bygge norskeide skyplattformer, der AI står sentralt.

Et spørsmål om kontroll

Skygard er langt fra alene om å merke et skifte i hvordan datasentre blir vurdert. Tidligere handlet det først og fremst om pris. Nå handler det i økende grad om kontroll – og trygghet.

– I en tid med økende geopolitisk usikkerhet, ønsker flere å vite hvor dataene deres er lagret – og hvem som kontrollerer dem, sier Lindeberg.

Og akkurat det er kanskje Skygards største fortrinn: Det er ingen skjulte eiere. Ingen eksotiske holdingselskaper. Alt er på norsk jord – teknisk, juridisk og politisk.

Ifølge Lindeberg vurderer Skygard nå flere vekststrategier, inkludert oppkjøp og partnerskap.

 – Eierne har store ambisjoner, og det vil komme flere investeringer, forsikrer hun. – De ser på alle muligheter for vekst, enten det er samarbeid med eksisterende aktører eller kjøp av tomter og bygging av nye sentre. Eierne ser på alle muligheter, men ønsker ikke å bekrefte konkrete planer.

Nye tomter vurderes, og dialoger med potensielle samarbeidspartnere er i gang. 

– Datasentre er ikke lenger bare tekniske installasjoner med klimaanlegg og blinkende lys. De er blitt samfunnsaktører. Og med et økende behov for digital kapasitet, står Norge i en unik posisjon, sier Skygard-direktøren.

Skien på det digitale verdenskartet

I et skogholt utenfor Skien vokser det nå frem et av Europas mest ambisiøse teknologiprosjekter. Med en investering på 600 millioner euro – over 6,7 milliarder kroner – bygger Google sitt første hyperscale datasenter i Norge. Det er ikke bare et bygg som reiser seg i Telemark, men et nytt kapittel i Norges rolle i den globale digitaliseringen.

I 2019 kjøpte Google tomten på Gromstul, et område på nesten 2.000 mål, fra godseier Leopold Løvenskiold. Prisen skal ha vært på rundt 200 millioner kroner, men det var bare begynnelsen. For på denne tomten, stor nok til seks datasenterbygg, planlegger Google nå en teknologisk hub som vil levere tjenester til hele verden – og gjøre Skien til en sentral node i internettets blodomløp.

– Vi bygger først ett anlegg, men tomten gir rom for mer. Om vi bygger videre, er ikke avgjort ennå, sier Sondre Ronander, kommunikasjonssjef i Google Norge.

Datasenteret i Skien skal være klart i 2026. Da vil norske brukere av YouTube, Gmail og Googles søkemotor hente data direkte fra Telemark. Og selv om det bare er Google som vil bruke senteret, snakker vi om enorme mengder data, datamaskiner og servere. Bedrifter som jobber med AI, 5G, helse, medieproduksjon og tungregning vil også kunne dra nytte av nærheten til Google-infrastruktur i Norge.

For å holde hjulene i gang har Google fått tildelt 240 megawatt strømkapasitet i første fase – tilsvarende over én prosent av Norges samlede strømforbruk. På sikt har de søkt om tilgang på opptil 860 megawatt, nær fem prosent av landets totale kapasitet. Det er et nivå som naturlig nok vekker både begeistring og bekymring.

Men Google er forberedt på diskusjonen. Ronander viser til erfaringer fra anlegget i Fredericia i Danmark, hvor faktisk forbruk ligger langt under maksimal kapasitet. Og han peker på løsninger – bærekraftige energikilder og gjenbruk av varme – som skal gjøre datasenteret til et forbilde, ikke en belastning.

Vind i seilene - og på land

Siden 2016 har Google hatt en kraftkjøpsavtale med Tellenes vindpark i Rogaland. Med 50 turbiner og en installert kapasitet på 160 MW, leverer parken fornybar strøm direkte til Googles infrastruktur. Det betyr at datasenteret i Skien, når det åpner, vil drives med anslagsvis 99 prosent karbonfri energi.

– Vi har et ekstremt ambisiøst mål om å bruke grønn energi hver eneste time, hver eneste dag. Hele verdikjeden vår skal være karbonfri innen 2030, sier Ronander.

Til sammenligning utgjør kull- og gasskraft over 50 prosent av strømforbruket til Googles datasentre i Nederland. Kontrasten kunne knapt vært tydeligere – og akkurat det er en viktig del av hvorfor Norge er så attraktivt.

Men Google stopper ikke ved ren strøm. De planlegger også å sende overskuddsvarmen fra serverne sine tilbake til lokalsamfunnet. Datasenteret vil være klargjort for å levere varme til industri, fjernvarme eller til og med drivhus. Foreløpig er det ingen konkrete avtaler på plass, men Skien kommune er i gang med utredninger.

– Det er fortsatt tidlig i prosessen, men potensialet er stort. I stedet for at varmen bare ventileres ut i lufta, kan den bidra til å redusere energibehovet andre steder, sier Ronander.

Gjenbruk av varme er en voksende trend i datasenterbransjen, og kan gjøre slike anlegg til en ressurs snarere enn en belastning i energidiskusjonen.

Et nordisk fotavtrykk

Googles nye senter i Skien blir ikke selskapets første i Norden, men det første i Norge. De har allerede datasentre i både Danmark og Finland, og nylig har de også kjøpt mer tomt i Finland. Sverige er foreløpig ikke en del av Googles datasenterplaner, men det kan endre seg.

– Vi ser på Skien som et langsiktig prosjekt, sier Ronander. – Vi bygger ikke for fem år frem i tid. Vi bygger for de neste femti.

Med det plasserer Google seg trygt inn i en trend hvor globale teknologigiganter søker mot stabilitet, forutsigbarhet og grønn energi – tre faktorer som Norge kan levere i verdensklasse.

For Skien er etableringen også et veiskille. Regionen har tradisjonelt vært kjent for industri, skogbruk og kraftproduksjon. Nå får den også et ankerfeste i den digitale økonomien.

Ifølge en rapport fra Deloitte vil Google-investeringen gi økonomiske ringvirkninger på nær 6,7 milliarder kroner – i tillegg til ny kompetanse, nye arbeidsplasser og økt attraktivitet for annen høyteknologisk næring.

Skien-ordfører Marius Roheim Aarvold har i et intervju med Bygg.no kalt prosjektet "et av de viktigste næringsløftene i regionens moderne historie".

Parallell til olje og gass

Store norske aktører holder seg i hjemlandet, og internasjonale tech-giganter ser også på Norge som en ideell arena for å håndtere den økende datatrafikken.

Hvilke muligheter skaper dette, og hvilke utfordringer må håndteres?

Det riktige stedet å stille dette spørsmålet må være bransjeforeningen Norsk Datasenter Industri (NDI) og daglig leder Bjørn Rønning. – Vi er ekstremt optimistiske. Datasentre representerer en ny form for eksport der vi ikke bare selger strøm, men også digitale tjenester og kompetanse. Dette inkluderer skytjenester, kunstig intelligens og annen digital infrastruktur.

– Vi ser på dette som en naturlig videreføring av Norges tradisjon med å eksportere energi, men nå i en mer verdiskapende form.

– Du trekker paralleller til olje- og gassindustrien?

– Absolutt. Norge hadde i starten av olje- og gassæraen ingen kunnskap på dette området, men har utviklet seg til å bli dominerende på verdensbasis. Vi mener at mye av kompetansen som brukes i olje- og gassindustrien kan gjenbrukes i datasenterindustrien. Ifølge en rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse kan datasenterindustrien bidra med en verdiskaping på 28 milliarder kroner i 2031, nesten seks ganger så mye som i 2024. Antall årsverk forventes å nå 25.000 i samme periode.

NDI har over 80 medlemmer, inkludert etablerte aktører som Green Mountain, Bulk Infrastructure, Lefdal Mine Datacenter, Stack Infrastructure, Orange Business og Blix Solutions, ASP Datacenters og Eidsiva Digital. Skygard og Google er også blitt medlemmer, det samme er flere kommuner og Statkraft, som var en av grunnleggerne av organisasjonen.

Rønning ser også for seg en sterk vekst i leverandørindustrien.

– Et eksempel er NordicEPOD, som har etablert en 12.000 kvadratmeter stor fabrikk på Hanekleiva. De produserer standardiserte kraftmoduler som reduserer byggetiden for datasentre og er klare for eksport. Dette bidrar også til teknologisk utvikling i Norge.

Fortsatt utfordringer

Men denne veksten kommer ikke uten utfordringer. Strømforbruk er et sentralt tema, og det er ingen tvil om at datasentre er strømintensive med prognosene der denne industriens andel av norsk kraftforbruk vil dobles frem mot 2028. 

Hvis de etablerte sentrene og alle som står i kø dessuten får tildelt den strømmen de ønsker seg, handler det om rundt 30 prosent av dagens kraftproduksjon i Norge.

– Vi jobber tett med myndighetene for å sikre at denne veksten skjer på en bærekraftig måte, blant annet ved å bruke fornybar energi og utvikle teknologi som reduserer energiforbruket. Gjenvinning av overskuddsvarme fra datasentre er også et viktig fokus, da dette kan frigjøre nesten like mye strøm som de bruker.

– Hvordan opplever du samarbeidet med norske myndigheter?​

– Samarbeidet har vært godt, spesielt når det gjelder å anerkjenne datasenterindustrien som en viktig aktør. Vi har blitt inkludert i utformingen av rammebetingelser og regulatoriske prosesser. Men det er fortsatt utfordringer, som for eksempel fjerningen av el-avgiftsfordelen, som vi mener var uheldig. Utbyggingen av kraftnettet skjer heller ikke raskt nok om vi sammenligner oss med andre markeder, men vi håper på et fortsatt konstruktivt samarbeid for å sikre at datasentre blir sett på som en del av løsningen, ikke problemet.

Bekymret for krypto

Fra 1. januar 2025 trådte en ny om elektronisk kommunikasjon og tilhørende datasenterforskrift i kraft i Norge.

– Hvilken betydning har denne for industrien?

– Dette markerer starten på en ny æra for datasenterindustrien, med økt fokus på sikkerhet, beredskap og transparens.​ Alle datasenteroperatører må nå registrere seg hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Formålet er å gi myndighetene en bedre oversikt over datasenternæringen, på lik linje med ekombransjen. Datasentre må dokumentere evnen til å motstå hendelser som kan påvirke tilgjengelighet, autentisitet, integritet eller konfidensialitet i tjenestene. Dette inkluderer krav om nødstrømsforsyning, fysisk sikring, adgangskontroll og regelmessige beredskapsøvelser.

Rønning ser egentlig ikke på dette som noe mer spesielt enn de basisopplysningene som myndighetene også krever i Brønnøysundregistrene. - Men i tillegg kommer det noen spesifikke ting. Det skal angis hvilken type tjenester man leverer, og man skal også angi en omtrentlig størrelse på kraftforbruket til dette.

Et annet viktig punkt i den nye reguleringen er kravet om å oppgi strømforbruk knyttet til kryptovalutautvinning.

– Et sentralt punkt er kravet om å oppgi hvor stor andel av strømforbruket som går til utvinning av kryptovaluta. Dette tiltaket er med for å skille mellom tradisjonelle datasentre og kryptovalutadatasentre, som ofte opererer under enklere forhold og med lavere sikkerhetsstandarder, sier Rønning.

NDI har også uttrykt bekymring over at kryptobransjen kan skade omdømmet til den etablerte datasenterindustrien. – Vi har derfor innført egne retningslinjer som ekskluderer aktører involvert i kryptovalutautvinning fra medlemskap. Nye medlemmer må også signere en erklæring om at de ikke driver med dette.

På lag med TikTok

Green Mountain var helnorske, men har fått på plass både utenlandske eiere og etableringer. Selskapet ble etablert i 2009, og har fortsatt hovedkontor på Rennesøy i Rogaland, men siden 2021 har Green Mountain vært eid av det israelske eiendomskonsernet Azrieli Group.

– I tillegg til våre datasentre i Norge er vi etablert i London og holder på å bygge et datasenter utenfor Frankfurt. Green Mountain ble startet i Norge, og vårt hovedfokus vil fremdeles være å vokse videre i Norge, men samtidig ser vi også at vår norske innovasjon og kultur gjør oss konkurransedyktige internasjonalt. Derfor vil vi ikke se bort ifra nye etableringer internasjonalt i tiden fremover, sier Svein Atle Hagaseth.

Han rykker nå videre opp i Green Mountain, og går inn i en rolle som Global Chief Business Officer i Green Mountain Global.

De norske anleggene ligger i Rennesøy, Rjukan, Enebakk – og på Hamar der TikTok er den store kunden.

– TikTok hadde behov for datasenterkapasitet i Europa for å kunne gjennomføre sitt “Project Clover”, et initiativ for å styrke sikkerheten og personvernet til europeiske brukere. Vi ble valgt som en av datasenterleverandørene i Europa, og vårt datasenter på Hamar hvor TikTok er leietaker er nå i full drift, sier Hagaseth.

– Er det nye etableringer på gang også i Norge?

– Vi jobber stadig med å finne nye lokasjoner for videre vekst, samt gjøre utvidelser ved våre eksisterende anlegg. I dag jobber våre folk med flere prosjekter som kan føre til nyetableringer, men det er foreløpig for tidlig å stadfeste om de blir realisert, sier Green Mountains nye direktør på hjemmebane, Halvor Bjerke.

Strøm er også for Green Mountain et kritisk punkt. – Vi forholder oss til gjeldene regelverk om tildeling av strøm og søker om dette for de prosjektene som er modne nok. Dette har fungert godt for oss så langt. 

Strøm er den viktigste innsatsfaktoren for vår drift og det mest vesentlige for oss er å ha en forutsigbarhet i forhold til prosessene som gir oss tilgang på denne, sier Bjerke. 

Operatører og kunder snakker nå om sikkerhet, både geopolitiske og driftsmessige utfordringer. 

– Har dere tiltak på gang for å bedre sikkerheten?

– Green Mountain har alltid hatt og vil fortsette å ha oppetid og fysisk sikkerhet ved anleggene som vår hovedprioritet. Vi er også underlagt Sikkerhetsloven da vår virksomhet blir regnet som en sentral del av den nasjonale digitale infrastrukturen. Dette betyr at vi er i god dialog med norske sikkerhetsmyndigheter om hvordan vi best mulig kan beskytte samfunnskritiske kunder i våre datasentre og dermed også verdier av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser, svarer den nye norske direktøren. 

Øker - og kutter

Men de globale rammebetingelsene kan bevege seg i en mindre gunstig retning. I USA forventes de nye tollsatsene å øke kostnadene ved bygging av datasenterinfrastruktur. Viktige komponenter som stål og transformatorer vil sannsynligvis bli påvirket, noe som potensielt kan føre til høyere byggekostnader og dermed økte priser for AI-tjenester.

Som svar på disse utfordringene gjør store teknologiselskaper strategiske justeringer. Alphabet-sjef Sundar Pichai har bekreftet selskapets planer om å investere omtrent 75 milliarder dollar i 2025, med fokus på å utvide datasenterkapasiteten for å støtte AI-initiativene. 

På den annen side kunngjorde Microsoft en nedgang eller pause i noen av sine AI-datasenterprosjekter, inkludert et initiativ på en milliard dollar i Ohio. Denne beslutningen reflekterer reviderte forventninger rundt infrastrukturen som trengs for å støtte AI-teknologier.

For å redusere miljøpåvirkningen er det ikke bare norske operatører som utforsker løsninger som væskekjølingsteknologier og lokal kraftproduksjon. For eksempel bruker Microsofts datasenter i Irland kraft fra et 170-megawatt gassfyrt kraftverk og 21 små dieselgeneratorer. 

Både globalt og lokalt navigerer datasenterbransjen seg nå gjennom komplekse utfordringer innen både teknologi, miljø og geopolitikk.  Beslutningene som tas i dag vil utvilsomt forme morgendagens digitale infrastruktur.