<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Balansebudsjettet og helårslikviditetsbudsjettet

    Publisert 16. des. 2016 kl. 14.13
    Oppdatert 16. des. 2016 klokken 14.16
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 630 ord

    Meget nyttige verktøy for selskapets styre og ledelse er Balansebudsjettet og det tilknyttede Helårslikviditetsbudsjettet.Ja, i den usikre situasjon som preger de fleste markeder, er disse verktøyene ikke bare nyttige, men nærmest nødvendige. Balansebudsjettet viser hvordan man antar at balansen vil se ut pr. 31.12. sammenlignet med regnskapet pr. 01.01.Helårslikviditetsbudsjettet er nærmest en fremskrevet kontantstrømanalyse. Det er basert på endringene i de enkelte balanseposter fra regnskapet pr. 01.01. til balansebudsjettet pr. 31.12., og viser hvordan likviditeten for hele året vil utvikle seg under hensyntagen til både driften, investeringer, låneavdrag og eventuelle emisjoner, samt endringer i likviditetsstyrende balanseposter som varelager, kundefordringer, leverandørgjeld osv.Helårslikviditetsbudsjettet kommer i tillegg til og er en kontroll på det ordinære likviditetsbudsjettet, som settes opp for hver måned eller moms-periode og viser likviditetssvingningene og –behovet utover i året.  Last ned eksempel på Balanse- og Helårslikviditetsbudsjett Eksemplet kan du benytte for å sette opp dine egne budsjetter, bare pass på at du ikke ”endrer matematikken” (fjerner/endrer summeringsformlene).Bemerk at linje 32 ”kommer av seg selv” og skal fylles inn helt til slutt. Jfr. siste avsnitt nedenfor.For lettere å forstå tankegangen og systematikken, skal eksemplet gjennomgås litt nærmere:Den første tallrubrikken viser balansetallene fra Regnskapet for siste år (01.01.12 er lik 31.12.11-tallene), mens neste rubrikk viser hvordan balansen antas å se ut pr. 31.12.12.Helårslikviditetsbudsjettet for 2012 viser hvilken likviditetsmessig effekt endringen i de enkelte balansepostene vil ha.I balansebudsjettet fremkommer årets overskudd fratrukket skatt på linje 42 som økningen på 3.750’  i opptjent egenkapital. Det gir en tilsvarende positiv likviditetseffekt.Linje 12 viser at Konsesjoner, patenter og lisenser avskrives med 2.500’, som gir en likviditetsmessig gevinst i forhold til resultatet med 2.500’. (Avskrivningen er jo allerede tatt med som en utgift i resultatet på 3.750’, men har ingen likviditetsmessig effekt, og kommer derfor som en pluss i Helårslikviditetsbudsjettet.)Linje 18 viser at det skal brukes 2.000’ netto på inventar m.v.Linje 23 viser at det er planlagt å investere i eksterne selskaper for 8.000’.Av linje 28 og 29 ser man at det trolig er planlagt en ekspansjon i salget, ettersom både varelager og kundefordringer øker. Ekspansjon koster likviditet, og her koster det 18.000’.NB: Hvis helårslikviditetsbudsjettet viser svakheter, er ikke det første man skal gjøre å fly til banken og be om større lån. Det første man skal gjøre er å se om balansepostene byr på muligheter til å skaffe likviditet.Klarer man å redusere lageret eller å få inn pengene fra kundene raskere, reduseres linje 28 og 29, og likviditeten styrkes. Kan man tilsvarende øke linje 54 Leverandørgjeld via bedre betalingsbetingelser hos leverandørene, styrkes likviditeten ytterligere.Linje 48 viser at bedriften betaler ned på pantegjelden med 5.000’ i løpet av året.Bedriften i vårt eksempel planlegger å styrke selskapets kapital ved en emisjon på 10.000’ (linje 39), og ved opptak av ansvarlige lån på 15.000’ (linje 45).Dette kan være fornuftig selv om man kunne ha klart å finansiere selskapets ekspansjon ved økt gjeld, fordi det er lurt å forsøke å beholde ikke bare egenkapitalen, men også egenkapitalgraden (Egenkapital / Sum Egenkapital og gjeld). Kanskje banken har i sine covenance (lånebetingelser) at de forutsetter en bestemt egenkapitalgrad, og den er det viktig å passe på når totalkapitalen øker som følge av f.eks. ekspansjon.(Mer om bankens tankegang under oppslaget Banken. 10 gode råd)NB: Det er linje 33 – bankinnskudd og kontanter som er ”salderingsposten” både i balansebudsjettet og årslikviditetsbudsjettet.Derfor fylles alle de andre postene i balansebudsjettet ut først. (Tallene i årslikviditetsbudsjettet kommer opp automatisk.) Når det er gjort, vil man se at sum Eiendeler og sum Egenkapital og gjeld i balansebudsjettet er forskjellige, og det skal de jo ikke være i en balanse. Dette avviket finner du igjen i kontrollsummen nederst i Årslikviditetsbudsjettet.Avviket er det samme som endringen vil være i Bankbeholdningen linje 33, og når du har korrigert bankbeholdningen så balansen stemmer, vil kontrollsummen i helårslikviditetsbudsjettet være 0. Dokumentet er levert av:  Jon E. Glømmenjon.gloemmen@normentor.no