Debattinnlegg: Trond A. Førde, pensjonert bussfører
Jeg har vært så heldig å kjøre i buss i 43 år, både fossilbuss, hydrogenbuss og elektrisk buss.
På Rosenholm busstasjon, rett utenfor Oslo, ble det etablert et prøveprosjekt med egen fyllestasjon og anskaffelse av fem hydrogenbusser. Utslippene var helt rent vann.
Det prosjektledelsen glemte var vinteren i Norge. Selv Per på fem år forstår at utslipp av vann om vinteren fryser til is. Pussig, det der! Jeg tør ikke tenke hva som skjer hvis alle veifarende kjører med hydrogenkjøretøy i Norge.
I tillegg er en hydrogenbuss svært tung og ødelegger veiene. Etter noen år ble alle bussene returnert, sendt sørover til varmere klima, og hydrogenanlegget på Rosenholm ble demontert.
I en elbuss går cirka 30 prosent av batterikapasiteten til å varme opp kupeen. Jo kaldere, dess kortere rekkevidde. Vet ikke Ruter?
En fullastet leddbuss veier 30 tonn. De fleste har stått på en holdeplass og sett ned på asfalten. Det er tydelige hjulspor etter fossilfrie busser. Vedlikehold av veiene må øke. Hva koster det? Finnes det fossilfrie asfaltmaskiner?
På Ulvøya og Malmøya benyttes dieselbusser med dispensasjon fra Ruter, siden fossilfrie busser er for tunge til å passere broene. Det foreligger planer om å endre rutetrasé på Kolbotn. Broen over jernbanen ved Kolbotn stasjon er ikke konstruert for 30 tonn. Faller broen ned når bussen passerer før Ruter får utført endringene?
Løsningen med dagens fremdriftsteknologi er dieselbusser!
Trond A. Førde
Pensjonert bussfører
