Den norske staten har hatt betydelige inntekter fra kraftbransjen de seneste årene. I fjor mottok staten 52,5 milliarder kroner fra kraftsektoren, som er en nedgang fra 91,8 milliarder året før, skriver E24.
Det er likevel betydelig mer enn alle de andre forgående årene, med 2022 som kom nærmest med 39,6 milliarder i inntekter fra kraftsektoren.
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har i et skriftlig svar til stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson og Hans Andreas Limi forklart at inntektene hovedsakelig kommer fra grunnrenteskatten på utnyttelsen av vannressurser, samt alminnelig selskapsskatt og utbytte fra Statkraft.
«Det er innført omfattende ekstraordinære strømstøttetiltak for ulike grupper, som følge av høye strømpriser,» skriver Stoltenberg og legger til at det offentlige også har fått betydelige ekstra utgifter på grunn av de høye strømprisene.
Historisk høye priser
I tillegg til statens inntekter mottar vertskommunene betydelige beløp gjennom eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift og avgift på vindkraft. Kommuner som eier kraftprodusenter mottar også utbytteinntekter. Mellom 2019 og 2023 var disse inntektene for kommuner og fylker mellom 11 og 24 milliarder kroner årlig, opplyser Finansdepartementet til E24.
Selv om prisene falt i fjor, ligger de fortsatt på historisk høyt nivå. I perioden mellom år 2000 og 2020 var årssnittet for strømprisene i Norge på mellom 30-40 øre kilowattimen, mens det for 2025 er ventet å ligge mellom 45 og 50 øre pr. kilowattime.
Det dyreste prisområdet i Norge i fjor – før strømstøtte – var (NO2), omfatter blant annet Stavanger og Kristiansand. De hadde i fjor en snittpris på 58 øre kilowattimen, ned fra 90 øre året før og 213 øre i kriseåret 2022, skriver E24.
Strømstøtten demper deler av regningen for husholdninger ved at staten dekker 90 prosent av strømprisen over 75 øre per kilowattime. Hytteeiere og bedrifter får imidlertid ikke strømstøtte.
