Januar-statistikk viser at Nordnets sparekunder kjøpte aksjefond for 100 millioner kroner i januar. Rentefond ble nettokjøpt for 250 millioner og kombinasjonsfond for 6 millioner kroner.
Totalt kjøpte Nordnet-kundene fondsandeler for 1.372 millioner og solgte for 1.016 millioner, noe som altså gir nettokjøp på 356 millioner kroner.
Hamstrer høyrente
De tre mest kjøpte fondene i januar var høyrentefondene Alfred Berg Nordic High Yield, Sissener Corporate Bond og Fondsfinans High Yield. Trioen har gitt 4-9 prosent avkastning det siste året, noe som er bedre enn de fleste aksjefond og bedre enn snittet for høyrente-kategorien.
– Den løpende renten i de fleste norske og nordiske high yield-rentefond er nå på 9-10 prosent. Det oppleves attraktivt, sier spareøkonom Bjørn Erik Sættem i en pressemelding.
Han understreker at den løpende (effektive) renten i et rentefond ikke er en garantert rente, men et teoretisk uttrykk for en fremtidig mulig avkastning basert på løpende avkastning på obligasjonene i fondenes porteføljer akkurat nå. Endringer i rentenivå og ikke minst kredittpåslag og eventuelle tap vil gjøre at faktisk avkastning vil avvike fra dette tallet.
Økt aksjeskatt bidrar
Ifølge Sættem har høyrentefond en risiko og forventet avkastning som ligger mellom trygge likviditetsfond og aksjefond.
– Den siste skatteendringen, med økt skatt på aksjegevinster fra 35,2 prosent i 2022 til 37,84 prosent i 2023, har nok økt interessen for rentefond ytterligere blant våre kunder, forklarer han overfor Finansavisen.
– 8 prosent årlig avkastning i aksjefond (med 37,84 prosent skatt) er omtrent identisk med å få 6 prosent avkastning i et høyrentefond (med 22 prosent skatt) etter skatt. Begge investeringene vil gi rundt 5 prosent avkastning etter skatt, når vi ser bort fra skjermingsfradraget, fortsetter spareøkonomen.
Tyrkisk gevinst
Tre av de 10 mest solgte fondene i januar var aksjefond som investerer på Oslo Børs, og nettosalget var aller størst for Nordnets eget norske indeksfond.
Nest mest solgte aksjefond var HSBC GIF Turkey Equity, som investerer i tyrkiske aksjer.
– Dette fondet ga vanvittige 160 prosent avkastning i 2022, og en del kunder kjøpte derfor dette fondet i løpet av fjoråret. Børsen i Istanbul hadde et fantastisk fjorår, til tross for at Tyrkia sliter med en inflasjon på 60-80 prosent. En av årsakene til børsoppgangen i Tyrkia i fjor var at tyrkere kjøpte mye aksjer for å bevare kjøpekraften når inflasjonen løper løpsk. Det har presset aksjekursene opp. I januar falt dette fondet med 6 prosent, og en del kunder vil nok sikre gevinst, forklarer Sættem.
Spareøkonomen minner om at spisse «landfond» kun bør være krydder i en diversifisert fondsportefølje.
Den langsiktige avkastningen på tyrkiske aksjer, som tilhører Emerging Markets-regionen, har vært meget svak. MSCIs Tyrkia-indeks har en negativ annualisert avkastning på 1-2 prosent siste fem og ti år.
