<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

NHO må ikke få styre Norges energipolitikk

Det er svært problematisk at interesseorganisasjoner benytter egne bestillingsverk til å påvirke politiske prosesser, skriver Jonny Hesthammer i Norsk Kjernekraft.

    Publisert 26. des. 2023 kl. 13.04
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 712 ord
    BESTILLINGSVERK: Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at formålet med konsulentrapporter av typen som Rystad Energy utarbeidet typisk er ment å støtte aktørers egeninteresser, hevder artikkelforfatteren. Her viseadm. direktør i NHO, Anniken Hauglie. Foto: Moment Studio

    Med klar referanse til NHO og Norsk Industri, uttalte jeg nylig i Aftenposten at «Virkemidlene for å stoppe kjernekraft vitner om aktører uten respekt for demokratiske prosesser». Dette synet ble styrket etter at NHOs nestleder Anniken Hauglie i DN bekreftet at NHO og LO vil legge en konsulentrapport fra Rystad Energy om kjernekraft til grunn for den oppdaterte strategien for Kraftløftet som skal overleveres regjeringen i januar.

    Konklusjonen var frikoblet selve analysen, samtidig som det ble lagt til grunn det feilaktige premisset om at små kjernekraftverk i Norge kun skal utvikles med statlig risikokapital
    Jonny Hesthammer. Foto: M Vest Energy

    Det er mildt sagt urovekkende.

    Rapportens utfall var nemlig gitt på forhånd. Rystad Energy , NHO og den politiske ledelsen i Olje- og energidepartementet har alle uttalt seg negativt om kjernekraft på forhånd. At Fornybar Norge ble med på bestillingen underbygger dette, ettersom de ikke akkurat har omfavnet kjernekraft de heller.

    I paneldebatten etter lanseringen påpekte jeg en rekke åpenbare svakheter med Rystad-rapporten: Konklusjonen var frikoblet selve analysen, samtidig som det ble lagt til grunn det feilaktige premisset om at små kjernekraftverk i Norge kun skal utvikles med statlig risikokapital. Det ga analysebyrået mulighet til å si at for å unngå finansiell risiko, bør Norge sitte stille i båten i 15 år og ikke gjøre noe som helst. Ikke minst ignorerte rapporten totalitet, altså hvordan kjernekraft kan bidra til å bevare natur, øke forsyningssikkerheten og redusere systemkostnader.

    I ettertid har flere andre trukket frem åpenbare svakheter ved rapporten. NTNU-forskerne Jonas K. Nøland og Martin Hjelmeland viser til manglende teknologinøytralitet . NTNU-professor Jan Emblemsvåg adresserer 12 ulike aspekter som han mener rapporten feiler på. Øystein Heggdal viser hvordan rapporten konsekvent foretar valg i disfavør av kjernekraft, mens Inge André Utåker påpeker en rekke metodeproblemer.

    Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at formålet med konsulentrapporter av typen som Rystad Energy utarbeidet typisk er ment å støtte aktørers egeninteresser. Derfor blir de også gjerne omtalt som «bestillingsverk». Forsker Morten Welde ved NTNU skriver at «Hvis konklusjonene til Rystad Energy hadde avveket vesentlig fra Fornybar Norges politikk, ville det ha vært oppsiktsvekkende».

    Han viser til en studie utført av Nordlandsforskning som synliggjorde en klar sammenheng mellom hvem som hadde vært oppdragsgiver og hvilket resultat utredningen kom frem til. Derfor må det stilles spørsmål ved hvorvidt slike konsulentrapporter er egnet til å styre politiske prosesser. For nettopp det ser ut til å være målet når Hauglie sier at «dersom NHO skal gi gode svar til politikerne, er dette spørsmål som vi trenger mer kunnskap om». Her forventes altså ikke politikerne å oppsøke nøytrale aktører i viktige spørsmål. I stedet skal de lene seg til interesseorganisasjoner som finansieres av sine medlemsbedrifter. Som NHO.

    Hva med å heller lytte til det norske folk og gi dem det de vil ha?

    Hele 40 kommuner har kontaktet Norsk Kjernekraft for å lære mer om mulighetene moderne kjernekraftverk kan gi for deres kommune. Kjernekraft løser ikke de kortsiktige kraftutfordringene, og kan tidligst være på plass i Norge om 10–15 år. Det er greit, for den største økningen i kraftbehov forventes først etter 2040.

    Norsk Kjernekraft skal bygge små kjernekraftverk med private midler, uten subsidier. Teknologien finnes og kan bestilles. Polen , Canada , og Sverige planlegger en rekke slike kraftverk i drift midt på 2030-tallet. I Norge kan de sikre distriktskommuner lokal og stabil kraftforsyning i inntil 100 år. Hvert av kraftverkene sysselsetter rundt 100 mennesker, og industrien som etableres vil sysselsette mange flere.

    Norge trenger både fornybar energi og kjernekraft for å komme i mål med det grønne skiftet. Derfor bør NHO samarbeide med oss om å etablere en energimiks som gavner alle, ikke bare utvalgte medlemsbedrifter.

    Og nettopp derfor håper vi at de politiske partiene ser forbi denne type lobbyvirksomhet og heller søker objektiv kunnskap når viktige valg skal tas.

    Jonny Hesthammer

    Dr. Scient. og daglig leder i Norsk Kjernekraft. Tidligere geologi- og geofysikkprofessor ved Universitetet i Bergen