Uten balanse mellom kraftnettet og fjernvarmen er grønn omstilling en utopi. Strømmarkedet og varmemarkedet må i større grad utfylle hverandre. Det er helt opplagt hva som kan varmes opp av et rørnett i bakken og hva som trenger elektrisk kraft for å fungere.
Fjernvarmen kan i løpet av et par år avlaste kraftnettet med 15 TWh dersom det eksisterer politisk vilje. Det er like mye elektrisk kraft som landvindsatsingen vil generere. Bygningsmassen i sentrale strøk trenger ikke kraft til oppvarming. Likevel er det der strømsluket er størst, midtvinters.
Fjernvarme er det smarte her. Altså innenfor energisatsingen i et land som Norge. Der det er både mørkt og kaldt og der interessen for natur dominerer over alle andre interesser.
Hadde regjeringen spyttet inn en promille av det som brukes på annen, usikker og uforståelig dyr energisatsing til å utnytte varmen, hadde vi vært i mål med grønn omstilling i god tid før 2030
Vi trenger mer konfliktfri energi. Energi som kommunene selv kan ønske velkommen og som ikke skjemmer noen. Vi trenger fornybar energi som leverer uansett vær og vind og som ikke gjør inngripen i areal og dyreliv. Vi trenger også energisatsinger som kan komme på plass raskt og som ikke tapper statskassen for midler; utnyttelse av overskuddsvarme som fjernvarme.
Vannbåren varme til oppvarming av bygningsmassen er den energien vi kan få på plass raskest og billigst. Fjernvarmenettet er allerede godt etablert under oss. Det er byggene over bakken som ikke er skrudd sammen til å ta i bruk energien. I Sverige og Danmark er dette et utenkelig scenario. 80 til 90 prosent av bygningsmassen i Stockholm og København varmes opp av fjernvarme.
Hadde regjeringen spyttet inn en promille av det som brukes på annen, usikker og uforståelig dyr energisatsing til å utnytte varmen, hadde vi vært i mål med grønn omstilling i god tid før 2030.
Bransjen har først og fremst tryglet om konkurransedyktige rammevilkår. De som ikke får milliardsubsidier skal tydeligvis kveles av skatter og avgifter. Statsbudsjettet for 2025 er et godt bevis på det. Jeg tror ønsket og viljen til fornybare energisatsinger er av interesse for den jevne skattebetaler. Men alle liker å få igjen noe for det de betaler for.
Energisatsingen er avhengig av at det er flere voksne hjemme
Solceller er fint for de som vil ha det på eneboliger, men dette er eksportkraft som produserer mest når vi trenger den minst. Batterier skaper usikkerhet rundt effekt, og det andre er enten problematisk dyrt eller skaper konflikt. Gjerne begge deler.
Det burde eksistert insentiver for industri og næring som er villige til å investere i og utnytte overskuddsvarmen. Forsyner du nærområdet med varme, bør du stille først i køen for tilgangen til kraftnettet. Energimerkeordningen må være innrettet slik at den gir grønne lån til de som bruker fjernvarme til oppvarming. Avgiftene på avfallsforbrenningsanlegg, som tar seg av søppel og leverer lokal energi, burde vært fjernet. Strømstøtten til fjernvarmekundene burde vært en del av strømstøtteordningen, ikke en avgift på om lag 3 milliarder kroner som fjernvarmeselskapene må ta selv.
Energisatsingen er avhengig av at det er flere voksne hjemme. Ikke bare i Energidepartementet, men i Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Kommunaldepartementet. I tillegg trengs det en smart og streng styring fra Stortinget. Kanskje burde overskuddsvarme og fjernvarme gjort seg kulere, mer synlig. Skapt konflikt. Men det er synd at de smarteste og usynlige satsingene som kommunene, miljøvernerne og innbyggerne ønsker velkommen ikke har vært en del av energisatsingen de siste årene. I stedet har det vært det nyeste, mest innovative og usikre som har vunnet over det etablerte og velfungerende. Heldigvis er det ikke for sent å gjøre noe med.
Oda Therese Gipling
Daglig leder i Norsk Fjernvarme
