Gjestekommentar: Knut A. Magnussen, seniorøkonom DNB Markets
Da valgkampen mellom Hillary Clinton og Donald Trump dro seg til høsten 2016, skrev vi i vår halvårsrapport: “Vi både tror og håper at demokratenes kandidat, Hillary Clinton, vil bli valgt. Republikanernes kandidat, Donald Trump, fremstår både som uegnet (en sneversynt, uopplyst bølle) og som uvalgbar, ettersom han aktivt støter store velgergrupper fra seg.”
Nå vet vi bedre!
For det første, det er greit å håpe på at kandidater skal vinne, men det bør man ikke legge til grunn for sine valgprognoser. For det andre, Donald Trump var definitivt valgbar, noe han fortsatt er, om ikke rettsvesenet stikker kjepper i hjulene for ham. For det tredje, Donald Trump fremstår fortsatt som en bølle i manges øyne, og han er kanskje også en trussel mot demokratiet, men han kan definitivt likevel vinne valget 5. november.
Det virker ikke å være noen tvil om at Donald Trump vil vinne republikanernes nominasjonskamp. Til det ligger Ron DeSantis og Nikki Haley, de sterkeste konkurrentene, altfor langt bak på målingene. Det eneste som kan hindre Donald Trump er om Høyesterett gir sin støtte til eksklusjonen av ham i valgene i Colorado og Maine. Vi har svært liten tro på at det vil skje, siden det er et flertall konservative dommere i Høyesterett, hvorav tre ble utnevnt av Donald Trump.
Meningsmålingene peker nå i retning av at Donald Trump vil vinne mot Joe Biden. Ledelsen er riktignok ikke veldig stor (drøyt to prosentpoeng), men tendensen har gått i favør Donald Trump de siste månedene. Presidentvalget avgjøres som regel i et knippe vippestater, som Pennsylvania, Wisconsin og Arizona. Målingene tyder så langt på at Donald Trump leder i et flertall av vippestatene, men med en relativt liten margin.
Om Joe Biden skal greie å bli gjenvalgt, må han snu trenden på målingene. Han kan håpe på hjelp fra økonomien, slik Clinton fikk i 1992: “It’s the economy, stupid”. Inflasjonen er på vei nedover, og den amerikanske sentralbanken har begynt å hinte om rentekutt. Markedet priser inn en rekke kutt allerede fra mars i år. Om det slår til, og arbeidsledigheten holder seg lav, vil Joe Biden kunne få mer vind i valgseilet.
Donald Trump – hva så?
La oss likevel anta at Donald Trump vinner. Hvilken kursendring kommer da for den økonomiske politikken? Hans program Agenda47 tyder på at det blir mer av det han gjorde i sin forrige periode, det vil si mer satsing på innenlandsk industri, på fossil energi og fossile biler, ny utmelding av Paris-avtalen, gjenoppbygging av strategiske oljelagre, samt en enda tøffere politikk mot Kina.
Donald Trumps kanskje viktigste grep vil være å sette tollsatsene opp enda mer. Dersom land har høyere satser på amerikanske varer enn det USA har på sin motpart, vil satsene jevnes ut. Ifølge Donald Trump vil en slik politikkendring både gi millioner av nye jobber, øke BNP og industriproduksjonen og skape hundrevis av milliarder dollar i offentlige inntekter. Et skikkelig kinderegg altså! Agenda47 sier (selvsagt) ingenting om mulige negative konsekvenser av redusert global handel.
I tillegg vil Donald Trump “bringe fred og stabilitet til Øst-Europa”, samt kreve at Europa kompenserer USA fordi landet har bidratt mye mer til støtte av Ukraina. Hvordan han eventuelt kan presse Europa til å betale er foreløpig uklart. Det er derimot ingen tvil om at Donald Trump ønsker å stramme inn på innvandringen, som har tatt seg kraftig opp under Joe Biden. Han ser derimot ikke ut til eksplisitt å love skattekutt denne gang.
Oppsummert vil Trump 2.0 sannsynligvis bety mer proteksjonisme og mindre satsning på klimapolitikk. En ny runde med Donald Trump vil antakelig også bidra til et strammere arbeidsmarked i USA, og dermed fare for økende lønnsvekst, inflasjon og renter.
