Gjestekommentar: Henrik Sommerfelt, Head of Scandinavia i CMC Markets

Henrik Sommerfelt, CMC Markets. Foto: CMC Markets

I et uvanlig tettpakket valgår begynner vi for alvor å nærme oss den store begivenheten alle har ventet på. Og nei, jeg tenker ikke på thrilleren om stortingsplassene i Rødt Oslo.

Vi skal selvfølgelig til det amerikanske presidentvalget. Bakteppet er en eventyrlig børsoppgang med tilnærmede toppnoteringer flere steder. Mest relevant, både for USA og som ledestjerne for de globale aksjemarkedene, er S&P 500-indeksen, som er opp hele 22 prosent hittil i år.

Den fantastiske avkastningen i 15-årsperioden siden finanskrisen ligger godt over det historiske snittet, og det har ikke manglet på advarsler om overdreven verdsettelse. En del analytikere tror på godt potensial for videre oppgang, noe de tross alt er insentivert til å gjøre.

Men nylig gikk Goldman Sachs, selve kongen på investeringsbank-haugen, ut og advarte om høy sannsynlighet for en meget mager periode, med et deprimerende anslag på 3 prosent årlig avkastning de neste ti årene. I så fall holder det ikke med indeksfond.

Det er ikke bare aksjemarkedene som svever rundt historiske rekorder, det gjør også en klassisk hedge som gull (cirka 2.500 dollar) og en mer omdiskutert hedge som bitcoin (cirka 67.000 dollar). Det er et godt bilde på den underliggende forvirringen og nervøsiteten som fortsatt preger markedene.

Presidentvalget ser ut til å bli en nervepirrende duell der noen få stemmer i de notoriske vippestatene kan avgjøre hele utfallet, men er det virkelig så jevnt? Det skal vi komme tilbake til.

Les også

Spår lys fremtid for krypto etter valget

Kryptosjef Brad Garlinghouse i Ripple Labs tror kryptoindustrien vil få en «reset» etter det amerikanske presidentvalget, uavhengig av utfallet.

Utsatte oppkjøp og matvarerally

Usikkerheten slår inn på en rekke områder. I M&A-markedet er mange planer lagt på is til etter valget for å få klarhet rundt mulige endringer i konkurranselovgivningen, ifølge Bloomberg.

For eksempel vurderer halvlederprodusenten Qualcomm et oppkjøp av Intel for å skape en ny teknologigigant. Sistnevnte har som følge av begredelige kvartalstall hatt en katastrofal kursutvikling i år, men kan være en rekylkandidat dersom et oppkjøp skulle gå gjennom. Også oljeselskapet ConocoPhillips’ planer om å overta Marathon Oil kan være verdt å følge med på.

Les også

Oppkjøpsryktene florerer

Qualcomm snuser på et mulig oppkjøp av Intel, etter at selskapet har falt 60 prosent på børsen så langt i år.

Flere bransjer kan være sårbare for utviklingen i konkurranselovgivningen. Ikke minst har Kamala Harris under valgkampen antydet at hun vil slå hardere ned på matvarebransjen, som beskyldes for å ha økt prisene til uforsvarlige nivåer.

Walmart, verdens største selskap målt etter inntekter, har sett aksjekursen stige hele 55 prosent hittil i år. Også aksjer som Kellanova (Kellogg’s) og Costco har slått markedet med god margin.

Men de gode tallene er hovedsakelig grunnet sterk etterspørsel, ikke bedriftenes grådighet, ifølge en analyse fra CFRA Research. Den viser til at selv om matvareprisene i USA har økt med rundt 30 prosent siden 2019, har også kostnadene økt betydelig. Bruttomarginene i matvarebransjen ligger derfor på omtrent samme nivå som for fem år siden.

Dersom Harris’ foreslåtte innstramming ikke blir noe av, vil det fortsatt være gode vilkår for selskapene som selger billig mat til å lage hjemme, i en tid der det å spise ute relativt sett er mye dyrere enn på lenge.

Én valgvinner kan imidlertid kåres allerede nå

Flere skattekutt på vei?

Normal republikansk politikk vil gå i retning av å gi næringslivet mest mulig frihet, men Donald Trumps forrige administrasjon både startet og støttet flere initiativer for å begrense de store teknologiselskapenes markedsmakt.

Konsensus blant amerikanske økonomer virker å være at en Trump-seier vil gi høyere inflasjon, og dermed trolig høyere rente og sterkere dollar, ifølge Forbes. Kanskje også mer optimisme i aksjemarkedet på kort sikt, men de varslede tollmurene kan skape problemer på sikt. Trump har dessuten lovet en rekke nye skattekutt som vil være enormt kostbare å gjennomføre.

Dersom Harris skulle bli valgt, er det slett ikke sikkert hun viderefører alle skattekuttene som ble innført av Trump-administrasjonen og utløper i 2025. En del investorer kan da tenkes å selge seg ned av skattemotiverte årsaker og svekke sentimentet inn mot årsskiftet.

Les også

WSJ: – Ny skatt vil ta livet av amerikansk økonomi

Kamala Harris vil innføre føderal formuesskatt og skattlegge urealiserte gevinster, skriver The Wall Street Journal.

Sprik i sannsynligheten

Én valgvinner kan imidlertid kåres allerede nå, og det er betting-selskapene, som tjener godt på den store interessen. Ifølge dem har sannsynligheten for en ny Trump-seier økt betydelig gjennom oktober.

Kryptobaserte Polymarket, selvtitulert som «verdens største tippemarked», har tatt imot veddemål for totalt 2–3 milliarder dollar på valgutfallet. Nå undersøker selskapet bakgrunnen for noen enorme veddemål som har drevet sannsynligheten for Trump-seier helt opp i 65 prosent på deres plattform. Flere andre aktører gir rundt 60 prosent sjanse for Trump, ifølge Forbes.

Betting-selskapenes sannsynlighetsanslag skiller seg markant fra de tradisjonelle meningsmålingene, som fortsatt viser tilnærmet 50–50 mellom de to presidentkandidatene.

Men oddsfavoritten i midten av oktober ender nesten alltid opp med å vinne valget, ifølge en studie i The Journal of Economic Perspectives, som peker på at det bare finnes noen få tilfeller der markedet har tatt feil. Ett av dem var da Trump vant i 2016 og britiske Paddy Power tapte 4 millioner euro på å betale ut forhåndsgevinster til kunder som hadde tippet på Hillary Clinton.

Er det én lærdom man kan trekke ut av dette, så er det å ikke ta noe på forskudd.

Henrik Sommerfelt

Head of Scandinavia i CMC Markets