Etter 30 år i yrket er hun én av to kvinner

– Når vi utlyser frontstillinger i aksjedivisjonen innen megling og analyse, har vi typisk 80 prosent menn og 20 prosent kvinner som søker. Vi har hatt flere kvinner, men de er ettertraktet arbeidskraft og blir fort plukket opp av kunder. Vi har flere kvinnelige aksjemeglere i London og New York. Vår meglersjef i London er en kvinne. Vi opplever at det er lettere å rekruttere kvinner til aksjemeglerstillinger i New York og London, sier Thomas Breivik.

Han bekrefter, som nevnt over, at det har blitt flere om beinet. Antall meglere i DNB Markets er de siste ti årene redusert fra over 40 til rett over 20 personer.

– Vi har derfor heller ikke ansatt mange aksjemeglere, hverken kvinner eller menn, sier Breivik.

Videre forteller han at storbankens meglerhus foretar en rekke grep for å forsøke å trekke kvinner inn i finans generelt, og DNB Markets spesielt.

– Kvinnelige medarbeidere er tydelige på forventningen de har til ledelse, arbeidsmiljø og kultur på arbeidsplassen. Det har også vært endringer i arbeidshverdagen til aksjemeglere, spesielt de siste årene. Aksjemeglere jobbet før gjerne alene mot kunder, nå jobber man flere meglere i team mot kunder sammen. Det gjør at yrket er mer fleksibelt. Vi har etablert sosiale og faglige nettverk for kvinner som jobber i frontposisjoner i DNB Markets for å bli kjent og skape et fellesskap blant de kvinnene som er her.

(Se hva meglersjefene i en rekke andre meglerhus svarer nederst i saken.)

Negative stereotyper

Bestrebelsene til Breivik og co. har tilsynelatende ført til rekruttering av én kvinne til megleryrket. Hege Kristine Heyerdahl, også hun aksjemegler i DNB Markets, er med sine ca. åtte års erfaring den norske meglerbransjens eneste representant i kategorien “ung kvinne”. Heyerdahl selv gleder seg over å treffe stadig flere kvinner på kundesiden, men skulle gjerne sett større mangfold også i meglerrollen, både blant kolleger og konkurrerende meglerhus.

– Hvorfor tror du det er så få kvinner som velger å bli aksjemeglere i Norge?

– Aksjemegling er et relativt lite kollegium på landsbasis, og min erfaring fra blant annet rekrutteringsarrangementer tilsier at det ikke er så godt kjent utenfor finansmiljøet hva stillingen faktisk innebærer. Inntrykket er at mediene, kanskje spesielt underholdningsmediene, portretterer aksjemeglere på et vis kvinner kan finne utfordrende å identifisere seg med – og derfor nøler med å oppsøke yrket, sier hun.

Det er liten tvil om at det er endel stereotyper knyttet til meglerrollen. I diverse Hollywood-filmer portretteres representanter for standen som både griske, aggressive og med tvilsom moral.

Et annet inntrykk som har festet seg, er at aksjemeglere må være villige til å jobbe både dag og natt for å lykkes. Kan hende er det et snev av sannhet i dette – stor arbeidsmengde er i hvert fall noe som flere ganger har blitt trukket frem av vinnerne av meglerkategorien i Kapitals kåring, og som en gjentagende forklaringsmodell på hvorfor kvinner ser ut til å falle fra yrket før de når helt til topps.

– For å beholde talent mener jeg det er essensielt å heie frem sine ansatte og sørge for at det finnes rom for å strekke seg i sitt virke parallelt med å ha et fullverdig privatliv – folk som trives er både effektive ansatte og gode representanter, påpeker Heyerdahl.

Variert opplevelse

Selv kom hun inn på meglerbordet i DNB som summer intern under studiene, og ble inspirert av kolleger som både var faglig sterke og hadde høy arbeidskapasitet, og samtidig balanserte arbeidet med å ha det gøy på jobb og fint sosialt. 

– Hvordan har din opplevelse som kvinnelig aksjemegler i en overveiende mannlig bransje vært så langt?

– Variert. Men jeg ble tidlig i min karriere tatt godt imot både internt og eksternt. Jeg har overveiende opplevd meg verdsatt og trygg i egen rolle. Og så må jeg nevne at vi har flere dyktige kvinner rundt oss i nære avdelinger. Jeg anser meg ikke som alene på arbeidsplassen.

– Har du møtt noen spesifikke utfordringer som du tror dine mannlige kollegaer ikke har møtt?

– Det ville vært spekulasjon fra min side. Den mest krevende utfordringen jeg vet med sikkerhet at mine mannlige kolleger ikke møter på, er å returnere til jobb etter mammapermisjon. Et år er lang tid å ha fingeren vekk fra markedspulsen, men med god støtte blant kolleger kan det være en smidig overgang.

– Hvordan ser du for deg fremtiden for kvinnelige aksjemeglere i Norge?

– Jeg håper å se flere kvinnelige aksjemeglere i årene som kommer. Vi er langt flere kvinner i meglerhallen i dag enn da jeg startet og jeg ser flere kvinner hos våre kunder, så den generelle utviklingen i bransjen går i retning av en jevnere fordeling av kjønn – dog saktere enn jeg gjerne skulle sett, sier Heyerdahl.

– Midt i paien

For Tone Trandokken var det mer tilfeldig at nettopp hun skulle ende opp på en reise mot å bli landets mest rutinerte kvinnelige aksjemegler. Hun kom inn i bransjen på et tidspunkt da jobben innebar arbeid med både fond og aksjer.

– Det syntes jeg hørtes så spennende ut, så da det bød seg en anledning, hoppet jeg bare i det. Etter hvert ble det mye å gjøre, og man måtte bestemme seg for om man ville gå inn i forvaltningsbiten og jobbe med fond og den type investeringer, kontra det raske hvor ting endrer seg fort. Det syntes jeg appellerte til meg, sier hun.

Trandokken møter Kapitals utsendte på kontoret i Tønsberg. Middelalderbyen har lang historie som en sentral handelsplass, og opp igjennom er det mange personer fra området som har gjort gode penger på havet – hvalfangst, shipping, verkstedsindustri – som har kunnet pløyes inn i finansmarkedene. Nå er det rigget en slags mikroversjon av meglergulvet i Bjørvika, med skjermer som viser en evig strøm av nyheter, tikkende kurser og grafer, ved DNBs kontor i hjertet av byen.

– Jeg synes det er gøy å sitte midt i paien, sier Trandokken.

Hun har sjelden tenkt at det er noen stor forskjell på henne og de mannlige kollegene, men opplevde i begynnelsen at menn gjerne ville snakke med menn.

– For man tenkte at det alltid var menn som investerte i aksjer. Men det har jo endret seg litt, sier hun.

– Jeg er veldig opptatt av at det ikke skal være jenter mot gutter. Vi har det kjempebra i jobben, med gode ledere. Jeg har ikke noe å utsette på det, noe som gjør at jeg ikke stiller bakerst eller foran i køen bare på grunn av kjønn. Det må handle om hva du leverer.

Når det gjelder rekruttering av kvinner, føler hun imidlertid ikke at hun har merket de helt store endringene.

– Jeg tror vi vil se flere jenter. Men at vi ikke har kommet lenger, etter 30 års fartstid ... jeg er redd for at det tar litt tid.

– Vi må skjerpe oss

Kapital har i anledning denne saken spurt sjefene i de norske meglerhusene om det stemmer at de ikke har noen kvinner på teamene sine, og bedt dem om en kommentar.

Frederik Chr. Lunde, Carnegie

– Vi har hatt ganske god rekruttering på corporate og analyse av begge kjønn, men der er det også flere som rekrutteres hvert år. Om man tar snittalderen på det jevne meglerbordet i Oslo, gjetter jeg på at den er godt over 40 år. Mange av dem som sitter der har sittet samme sted en god del år. Det er, uavhengig av kjønn, ikke mange nyutdannede. En forklaring kan altså være at det er mindre turnover og færre åpninger, sier Lunde.

Han har ellers merket seg at kvinneandelen er høyere på meglerbordene i utlandet, men tar uansett selvkritikk på vegne av bedriften.

– Kvinner er i høyeste grad velkomne hos oss. Vi må skjerpe oss og jobbe for å være et attraktivt valg for dem.

Marius Aaserud, Handelsbanken

– Det stemmer at vi ikke har kvinnelige meglere hos oss, selv om vi gjerne skulle hatt det. Vi var ute for et par år siden for å erstatte en megler som gikk over i annen avdeling internt. Vi fikk inn veldig mange søknader, men ingen kvinner, dessverre. Hvorfor det er slik er sikkert sammensatt, men det jeg kan si er at jeg har hatt mange kvinnelige studentvikarer gjennom årene, og de har vært helt strålende. De har passet veldig godt inn på meglerbordet hos oss.

Geir Henning Ohrvik, leder aksjemegling, Sparebank 1

– Vi har dessverre ingen kvinnelige meglere ansatt hos oss for øyeblikket. Jeg mener jobben ligger i å få flere kvinner i søknadsbunken. Å jobbe i et meglerhus har vært ensbetydende med å jobbe i et mannsdominert miljø, så vi er veldig bevisst på å promotere kvinnene som jobber hos oss når vi er ute og rekrutterer. Så håper vi at denne kommunikasjonen kan bidra til å “ufarliggjøre” meglerbransjen, sier Ohrvik, som for øvrig nevner at kvinneandelen på analyseavdelingen er 16 prosent, og forhåpentligvis stigende.

Arild Hille, Pareto

– Vi har over ti kvinnelige meglere på kontorene våre i Zürich, Frankfurt, Stockholm, Helsinki og Oslo. Disse jobber mot aksje- og obligasjonsinvestorer i Norden og globalt, og flere av disse er blant våre meglere med høyest inntekter. På kontoret i Oslo har vi ingen som jobber med aksjer mot norske institusjoner, som dere fokuserer på. Vi søker alltid de beste kandidatene, uavhengig av kjønn. På våre deltidsprogrammer har vi i mange år tatt inn flere kvinner, men vi har erfart at de fleste av disse søker seg videre til analyse eller investment banking i Pareto.

Harald Wang, SEB

– Det stemmer at av våre syv aksjemeglere er alle menn. Vi har en bedre kjønnsbalanse i andre deler av banken, men kvinneandelen er fortsatt for lav i enkelte avdelinger i likhet med resten av finansbransjen. Vi jobber aktivt med å bredde mangfoldet, sier Wang, som ikke ønsker å gi ytterligere kommentarer.

Hans Ø. Haukeli, ABG Sundal Collier

Haukeli opplyser at de har én kvinnelig megler som jobber med obligasjoner, men for tiden ingen kvinner på aksjebordet. De jobber aktivt med å motivere jenter til å søke seg til finansbransjen, blant annet gjennom opprettelsen av ABGSC Women in Finance Foundation.

– I våre rekrutteringsprosesser mottar vi veldig få kvinnelige søkere til meglerbordet. Hva dette skyldes er jeg litt usikker på. De kvalitetene vi ser etter går på kjønnsuavhengige personlige egenskaper. Her bør jentene stille minst like bra som guttene, og jeg kan bare oppfordre jenter til å søke. Den beste kandidaten får jobben, uavhengig av kjønn.