<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Hemmeligheten bak «børsens gullgruve»

Oslo Børs er blitt en arena for urettferdige spill. Mens noen få utvalgte får fylle lommene med billige aksjer, sitter andre aksjonærer igjen med svarteper, hevder Thomas Dalsøren.

Publisert 10. nov.
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 466 ord
Article lead
lead
FORSKJELLSBEHANDLING: Profilerte bjellesauer stiller ofte fremst i køen ved rettede emisjoner. Her Øystein Stray Spetalen. Illustrasjonsfoto: Eivind Yggeseth
FORSKJELLSBEHANDLING: Profilerte bjellesauer stiller ofte fremst i køen ved rettede emisjoner. Her Øystein Stray Spetalen. Illustrasjonsfoto: Eivind Yggeseth

Debattinnlegg: Thomas Dalsøren, økonom og rådgiver

Rettede emisjoner, som i teorien skal være et verktøy for selskapets vekst, har i praksis blitt en metode for å berike noen få på bekostning av mange.

Thomas Dalsøren. Foto: Privat

Et av de mest problematiske aspektene ved rettede emisjoner er den betydelige rabatten som gis til utvalgte grupper, som enkeltpersoner, styremedlemmer og andre. Det er ikke uvanlig å se aksjer tilbys til en pris som ligger hele 30–50 prosent under den gjeldende børskursen. Dette skaper en situasjon der noen få utvalgte får tilgang til svært gunstige investeringsvilkår, mens de øvrige aksjonærene står utenfor og ser verdien av aksjene sine utvannes.

En slik forskjellsbehandling av aksjonærer er i strid med prinsippet om likebehandling, som er en hjørnestein i et velfungerende aksjemarked. Eksisterende aksjonærer føler seg lurt, og mistenker de aktuelle styrene for å favorisere egne interesser.

Det er altså en stor risiko for at rettede emisjoner kan bli misbrukt til å berike noen få på bekostning av alle de andre. I verste fall kan det være snakk om ren og skjær innsidehandel, der personer med innsideinformasjon utnytter sin kunnskap til å kjøpe aksjer til en kunstig lav pris. Selv om det er strenge regler mot slikt, ser det ikke ut til at hverken myndighetene eller Finanstilsynet bryr seg om muligheten enkelte har til å berike seg selv med metoden jeg kaller «børsens gullgruve».

Rettede emisjoner skjer nesten hver uke på børsen. Søk gjerne på «rettet emisjon», sjekk børskurs før emisjon, emisjonskurs og hvem som fikk kjøpe. Du skal ikke lete lenge før du finner noe.

Fremgangsmåten for å åpne gullgruven er som følger:

  • Etter børsens stengetid kommer det en børsmelding fra selskapet om at de trenger kapital, det vil bli forsøkt hentet inn penger gjennom en rettet emisjon, gjerne til en kurs som ligger 30 til 50 prosent under siste sluttkurs på børsen.
  • Dagen etter kommer det en ny børsmelding om at pengene er hentet inn i en rettet emisjon.
  • Deretter kan vi lese om hvem som fikk kjøpe billige aksjer. Da kommer det gjerne frem at det er daglig leder, styremedlemmer, enkelte bjellesauer og selskaper til venner og kjente som fikk kjøpe.

Det er ikke rart at noen få kan gjøre det bedre enn andre på børsen når praksiser som dette lar seg gjennomføre gang etter gang.

Det er på høy tid at det innføres strengere regulering av rettede emisjoner på Oslo Børs. Noen mulige tiltak kunne være:

  • Begrunnelse for rabatt
  • Forbud mot emisjoner til styremedlemmer for å unngå interessekonflikter
  • Strengere krav til informasjon og kontroll ved rettede emisjoner

«Børsens gullgruve» er et alvorlig problem som krever økt oppmerksomhet fra myndigheter, regulatorer og investorer. Ved å ta grep for å begrense mulig misbruk av rettede emisjoner kan vi bidra til å skape et mer rettferdig og transparent aksjemarked.

Frem til myndighetene får opp øynene, er gruven åpen.

Thomas Dalsøren

Økonom og rådgiver