Det som skulle velte rederarving Petter Olsens drømmeprosjekt på Hvitsten i Vestby kommune, var til slutt et momskrav fra staten, som etter en runde i rettsvesenet fikk medhold i at Olsen ikke hadde krav på fradrag for byggekostnader og inngående merverdiavgift tilknyttet den ambisiøse hotell- og museumsutbyggingen.
I en mye omdiskutert og kontroversiell dom fra 2022 slo til slutt Høyesterett fast at Olsens enkeltpersonforetak ikke hadde krav på fradraget fordi investeringene i prosjektet var så store at det ikke ble vurdert som sannsynlig at driften ville gå med overskudd.
I lovverket heter det at fradrag kan kreves for “kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt”. Avgjørelsen var kontroversiell blant annet fordi den innebar at retten overprøvde Olsens forretningsmessige vurderinger ved å legge til grunn en viss påkrevd avkastning innenfor en gitt tidsramme, inkludert avkastning på investert kapital.
I dommen ble det imidlertid også påpekt at Ramme-saken var en atypisk sak.
“Særtrekkene medfører at den inngående prøvingen som legges til grunn for saken her, vil ha lite å si for de skatte- og avgiftsmessige rammevilkårene til alminnelig forretningsaktivitet, det være seg i bransjer som sliter i motgangstider eller gründeraktivitet i en krevende oppstartsfase,” heter det i dommen.
Bokettersyn
Det ovennevnte avsnittet er av flere eksperter tolket dithen at Ramme-dommen ikke ville få avgjørende betydning for andre virksomheter, så lenge disse har overskudd som formål. Likevel opplyser skatterettsadvokater Kapital har vært i kontakt med at de nå opplever at Skatteetaten vil gi avgjørelsen et mer omfattende virkeområde.
Hanne Skaarberg Holen, leder for tvistegruppen i EY Tax & Law og advokat med møterett for Høyesterett, forteller at Skatteetaten har tatt initiativ til bokettersyn og varslet endringer hos flere bedrifter som i en periode har hatt underskudd. Med Ramme-dommen i hånden hevder myndighetene at kravet om næringsvirksomhet ikke er oppfylt når forventet inntjening ikke sikrer en normert avkastning på innskutt kapital.
– Jeg stiller spørsmål om dette er klokt og riktig. Høyesterett sa klart fra i dommen at Ramme gård var et helt spesielt tilfelle. Dessuten vil det å definere næring så snevert at overskuddsevne bare foreligger dersom også innskutt kapital får en viss avkastning, kunne slå uheldig ut for skattemyndighetene samlet sett, ettersom dette kriteriet ikke bare gir fradragsrett, men også hjemmel for skatteplikt, sier hun.
Ifølge Holen er det foreløpig vanskelig å fastslå det nøyaktige omfang og hvilke bedrifter som er i faresonen.
– Det gjennomgående er at dette er virksomheter som går med underskudd eller et lite overskudd. All virksomhet med “for lav” avkastning kan potensielt være eksponert, og Skatteetaten har ofte regnet inn et krav om egenkapitalavkastning på seks prosent, sier hun.
– Satsingsområde
Advokat og momsekspert Eivind Bryne opplever at denne typen oppfølging nå er et satsingsområde for skattemyndighetene, noe han er svært kritisk til. Selve Ramme-dommen beskriver han som “tidenes største momsskandale”.
– Den kaster ut barnet med badevannet og gjør merverdiavgift om til en direkte skatt ved at den krever at hvert omsetningsledd skal øke provenyet, sier han.
Som advokat i Advokatfirmaet Nova opplevde Bryne på forsommeren at Ramme-dommen la føringer i en lignende sak han var involvert i. Den aktuelle saken dreier seg i korte trekk om at musikkhøyskolen Lillehammer Institute of Music Production and Industries (Limpi) videreleide deler av sine lokaler til et foretak som drev kaffebar og kafeteria. Limpi var frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret og fradragsførte inngående merverdiavgift relatert til dette.
Tvisten gjaldt om utleieaktiviteten kunne karakteriseres som næringsvirksomhet i merverdiavgiftslovens forstand. Skattekontoret mente nei, argumenterte for at utleieforholdet ikke hadde rimelig mulighet til å gi overskudd, og traff dermed vedtak om både tilbakeføring av moms for en periode på flere år, samt sletting fra Merverdiavgiftsregisteret.
Da saken ble tatt for retten, valgte Oslo tingrett å opprettholde skattemyndighetenes vedtak. Dommen inneholder en rekke referanser til Ramme-saken. Blant annet valgte retten også i denne saken å gjøre en overprøving av lønnsomheten i avtalen, som blant annet innebar et påslag på leien dersom kaffebaren oppnådde et visst overskudd.
Fikk ikke anke
Da Limpi ønsket å ta saken videre i rettssystemet, opplevde de så at dette ikke gikk, fordi Høyesteretts dom i Ramme-saken skal være såkalt prejudikat. Det vil si at dommen regnes som en prinsipiell tolkning av lovforståelsen på området. Bryne reagerer kraftig på dette og mener at Ramme-dommen, slik den nå praktiseres, setter ethvert fremleieforhold i fare dersom inngående leie fra gårdeier er høyere enn fremleien.
– Ergo er ikke den frivillig registrerte virksomheten “egnet til å gå med overskudd” og skal slettes fra Merverdiavgiftsregisteret, med de konsekvensene det får for gårdeier og alle leddene i den hittil ubrutte kjeden av frivillig registrerte, sier han.
Ettersom registreringen slettes, i stedet for at det foretas en skjønnsmessig reduksjon av fradraget, er resultatet at den avgiftspliktige virksomheten må drives uten momsfradrag.
– I likhet med hotellet på Ramme i Vestby, som er henvist til å drive sin avgiftspliktige hotellvirksomhet med 42 rom i arealer hvor merverdiavgiften ikke er fradragsført, som om det skulle være et privathus, sier Bryne.
– Samfunnstrussel
Momseksperten er kritisk til måten den norske Skatteetaten forvalter momssystemet på. I prinsippet er det bare sluttforbrukeren i enden av verdikjeden som skal betale moms, men ifølge Bryne kreves det altså i dag proveny av hvert omsetningsledd.
– Dersom man bygger et gasskraftverk på Kårstø eller en batterifabrikk, et nasjonalmuseum som selger billetter eller et hotell med 42 rom, har vi ikke med sluttforbrukeren å gjøre. Det er store beløp involvert og dermed økonomisk virksomhet. Her kommer merverdiavgiftslovens grunnprinsipp inn, at hvert omsetningsledd skal være mva-registrert og ha mva-fradragsrett, som forutsetning for at merverdiavgift skal være en indirekte skatt, sier han.
Han mener sågar at merverdiavgiftsforvaltningen nå utgjør en samfunnstrussel.
– Uten næringsliv stopper Norge. Vi kan ikke fortsette å gjøre det vanskelig for omsetningsledd å bli mva-registrert fordi de, ulikt i andre land, først må vise nok omsetning og ellers må betale momsen tilbake. Nå slettes omsetningsledd etter skrivebordsbasert lønnsomhetsskjønn fra noen som aldri selv har drevet virksomhet, men som bestemmer ditt firmas skjebne.
– Viktige avklaringer
Flere aktører har tatt til orde for at Ramme var en viktig prinsipiell sak, og det har blitt advart fra flere hold mot at dommen kunne få store konsekvenser for landets små og mellomstore bedrifter. Blant dem som bidro som partshjelpere i Ramme-saken var NHO, SMB Norge og Norsk Gründerforening. Kapital har vært i kontakt med flere av disse aktørene, som opplyser at de foreløpig ikke kjenner til konkrete eksempler der Ramme-dommen har fått slike utslag som beskrives i denne saken.
Skatteetaten har ikke besvart Kapitals spørsmål innen deadline. Vi har fått tilsendt en skriftlig kommentar fra Skattedirektoratet som ble publisert i etterkant av at Ramme-dommen forelå. Her nevnes det at Høyesterett påpekte at Ramme-saken var en atypisk sak, men etaten mener likevel at dommen gir flere viktige avklaringer.
Blant annet trekkes det frem at kravet til overskuddsevne ikke bare gjelder hobbyvirksomhet og fritidssysler, men også annen aktivitet, så lenge den ikke har rimelig mulighet til å gå med overskudd, kalt “objektiv overskuddsevne”. Videre pekes det på at dommerne valgte å også hensynta investert kapital i regnestykket.
“Hvilken sats som skal legges til grunn, må vurderes konkret. Momenter som kan være relevante (...) er krav om en rimelig avkastning slik en rasjonell økonomisk aktør ser det, hva som må til for å kompensere for langsiktig inflasjon og rentenivå, og skatteyterens egne vurderinger av hva som er en rimelig kapitalavkastning. Hvor stor vekt det siste skal tillegges, avhenger blant annet av hvor inngående prøving det er grunnlag for,” heter det i kommentaren.
