<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Dette må du vite for å lykkes på børsen

En titt på hvor lenge et selskap faktisk har eksistert på børsen, kan gi en investor svar på om selskapet er en god investering eller ikke.   

Publisert 12. jan.
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 3 ord
Article lead
Kortlevd – og i grus: Renovasjonsselskapet RenoNorden gikk konkurs i 2017 etter bare tre år på Oslo Børs. Risikoen øker kraftig i selskap med et kort børsliv, peker USA-forskere nå på.  NTB

Kjøpe eller selge? Det er spørsmål børsinvestorene til enhver tid stiller seg i kampen mot andre investorer på jakt etter børsens skjulte skatter. Verktøyene er mange, som bransje- og regnskapsanalyser, og en bred aktpågivenhet mot notene som ligger i selskapenes løpende regnskapsrapporter. Prisingsmultipler, som P/E og P/B, inngår selvsagt også i verktøykassen, multipler som dessuten kan brukes til å måle selskapsverdsettelsen sammenlignet med andre bransjeaktører. En forståelse av teknisk analyse vil også hjelpe en børsinvestor.   

Én faktor oversees imidlertid ofte blant investorene – og som kan koste dem dyrt. Derfor bør den være med i verktøykassen, ifølge forskerkonklusjoner fra Arizona State University. 

Stikkord: Staying power.

Gammel årgang best  

USA-forskerne har nemlig funnet ut at det er bemerkelsesverdig få børsselskaper som overlever over tid. I deres tidsserieanalyser, også omtalt i Financial Times, finner de blant annet at bare én prosent av de totalt 1.513 britiske selskapene som var notert i 1948, fortsatt var på børs 70 år senere, altså i 2018. På Wall Street viser det seg at fra 1920 og frem til i dag klarer bare rundt halvparten av selskapene maksimalt å overleve en tiårssyklus. Med andre ord er det tydelige tegn på at mange selskaper på de aller mest sentrale aksjemarkedsplasser har en kort levetid. 

Men hva så? Jo, for selv om en kort overlevelsestid kan henge sammen med et oppkjøp – som gir eierne en god gevinst – er likevel det klare budskapet fra Arizona State University at selskaper med kort børshistorikk, i gjennomsnitt, alt i alt er dårlig business. Mer konkret – majoriteten av børsforetakene som ikke overlevde mer enn 20 år på Wall Street, har gitt negativ avkastning. For øvrig er konkurser og gjentatte brudd på regnskapsbestemmelser hovedgrunnene til vel 40 prosent av børs-exitene som har funnet sted på Wall Street siden 1976.

Investorene må derfor ikke bare lene seg på sentrale finansielle nøkkeltall, men utvide verktøykassen til også å se på børshistorikken. Et børsforetak som har vist seg å være levedyktig over tid, vil sannsynligvis fortsatt leve i beste velgående langt inn i fremtiden. Den type selskaper – med staying power, slik forskerne omtaler at de har – har hverken blitt, eller vil bli, kategorisert som kortlevd. Og som altså er en type foretak USA-forskerne peker på gir elendige avkastningsrater, i gjennomsnitt.  

Overførbart til Oslo Børs 

Å kjøpe seg inn i et selskap med ikke altfor lang børsfartstid kan altså by på ubehagelige overraskelser. Det gjorde det for de investorer som kjøpte aksjer i Circa Group etter at selskapet ble tatt opp til notering på markedsplassen Euronext Growth i mars 2021. Bioteknologiselskapet gikk konkurs i fjor høst, etter at de ikke lenger fant nye finansieringskilder for videre drift.  

Eksemplene er enda flere – i 2001 endte Enitel i skifteretten etter bare få år på børs. Teleselskapet ble etablert i 1997 da Statnett og Telia ble enige om å utvikle et konkurrerende telenett i Norge. Opticom, stablet på bena i 1994 av gründer Hans Gude Gudesen, ble tatt opp til notering på Oslo Børs noen år senere. IT-selskapet forsvant imidlertid fra børslistene i 2006 etter full kurskollaps i lys av selskapets omfattende økonomiske problemer og manglende operasjonelle resultater. 

Så oppsummert: Kort børshistorikk øker, alt annet likt, selskapsrisikoen signifikant. Foretak som derimot har en lengre børshistorie å vise til, vil representere en investering med lavere risiko. Staying power, som en av flere investeringsnøkkelknagger, bør altså være med i verktøykassen om en investor skal lykkes i aksjemarkedene.